Herman Colditz
| Herman Colditz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1861[1] Oslo[2] | ||
| Død | 3. juni 1890[3] San Francisco | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Herman Colditz (født 1861 i Kristiania, død 3. juni 1890[4] nær Monterey, California) var en norsk énboksforfatter knyttet til 1880-tallets unge norske kunstnermiljø.
Colditz var håndverkersønn (faren var boktrykker), og ønsket opprinnelig å bli skuespiller. Han kom etterhvert inn i et miljø av jevngamle kunstnere som møttes i billedhuggeren Rolf Skjeftes (1856–86) atelier i Akersveien 2, kalt «Mangelgården». Dette miljøet gjorde han kjent gjennom sin roman Kjærka, et Atélierinteriør (1888).
Romanen blir i Kitty Wentzels bøker om ektemannen Gustav Wentzel beskrevet som en nøkkelroman med Wentzel til stede under navnet «Gunnar Moen». Også Edvard Munch (alias «Nansen»), Harald Bertrand, Lorentz Norberg, Thorvald Torgersen, Frederik Macody Lund, Lauritz Haaland, og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte («Hov») er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84 (handlingen kan tidfestes på grunn av referansene til riksrettssaken våren 1884), på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå gjennom.
Flere kunsthistorikere har langt på vei forstått romanen som en sann og autentisk nøkkelroman, hvor man kan hente kunnskap om Skjeftes liv og død, og finne «dokumentasjon» på frontene mellom Wentzels 1880-tallsnaturalisme og Munchs subjektive nervøsitet. Ingeborg Ydsties artikkel om boken forsøker å justere denne oppfatningen, og viser at Colditz må ha vært inspirert av Emile Zolas undergangsromantiske kunstnerroman L'Oeuvre fra 1886, som utkom på dansk og svensk samme år. Hun mener at både Skjefte-figurens livsløp og kunstnermiljøets fronter og diskusjoner er litterære konstruksjoner; hun peker også på at Colditz omtaler atélieret som «Kjærka» som et ledd i å etablere en religiøs symbolbruk i romanen.
Colditz mislyktes med å ta utdannelse, ble syk av tuberkulose, og flyttet høsten 1888 til slektninger i San Francisco, før romanen utkom.
I en samling av Gustav Wentzels etterlatte papirer finnes også et novelleutkast av Colditz: En jernbanefart.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Herman_Colditz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, utgitt 6. juni 1890[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Morgenbladet 1890.06.06». Norge, Oslo. 1890. s. 3.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kitty Wentzel. «Gustav Wentzel». I: Kunst og kultur 1942
- Kitty Wentzel. Gustav Wentzel. Gyldendal, 1956. Forord av Leif Østby. Ny utgave: Lom 2009 ISBN 978-82-303-1251-3
- Ingeborg Ydstie. «Herman Colditz' roman, "Kjærka : Et Atelier-Interiør", som generasjonsportrett og kildeskrift til tidens kunstliv». I: Kunst og kultur 1996.