Herbert Selpin
| Herbert Selpin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mai 1904 Berlin[1] | ||
| Død | 1. aug. 1942[2][3] (38 år) Berlin[4] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmklipper | ||
| Ektefelle | Annie Markart | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Herbert Selpin (født 29. mai 1904, død 1. august 1942) var en tysk regissør og manusforfatter av lett underholdning på 1930-og 1940-tallet. Han er best kjent for sin siste film, Titanic da han under Innspillingen ble arrestert av propagandaminister Joseph Goebbels. Senere ble han funnet død i sin celle.
Selpin ble valgt av Goebbels for å regeissere Titanic som Goebbels så på «som en effektiv anti-britisk propaganda-film». Historien om det dødsdømte skipet ble skrevet om av Walter Zerlett-Olfenius for å legge skylden på J. Bruce Ismay, leder av White Star Line, og hans britiske og amerikanske kapitalistiske støttespillere, som i henhold til manus, ville at skipet skulle gjennomføre reisen så raskt som mulig, uansett den faren passasjerene ble utsatt for, for å få et fortrinn i konkurransen med Cunard Line, og dermed tjene så mye penger som mulig. En tysk styrmann ble også introdusert. Han advarte om den faren skipet ble utsatt for ved å seile så hurtig.
Under innspillingen av Titanic i 1942 etter å ha opplevd mange tidkrevende problemer forårsaket av fulle tyske sjømenn og soldater som opptrådte som statister i filmen, kom Selpin med flere kritiske bemerkninger om de militære. Han ble tiltalt for disse bemerkninger og da manusforfatter Zerlett-Olfenius, hans personlige venn, undlot å trekke tilbake disse uttalelser under et møte med Joseph Goebbels ble Selpin arrestert 31. juli 1942.[5]
Død[rediger | rediger kilde]
Dagen etter at han ble arrestert ble Selpin funnet død i sin celle, etter å ha hengt seg i sine bukseseler. Et rykte som oppstod at han hadde blitt myrdet etter ordre fra Goebbels, da Gestapo hadde fattet interesse i saken og Goebbels anså det mer forsvarlig å ofre direktør enn en fight med Gestapo.[6] Ifølge ryktene hadde to personer rundt midnatt 31. juli – 1. august 1942, tatt seg inn i Selpins celle.
Produksjon av Titanic ble deretter gjennomført av Werner Klingler, som forøvrig ikke fikk sitt navn i rulleteksten. Filmen i seg selv – som kostet nesten 4 millioner Riksmark, eller tilsvarende 180 millioner USD i dag ble nesten helt undertrykt av Goebbels som var bekymret for at skipskatastrofen ville demoralisere det tyske publikum. Den ble vist i okkuperte land, bl.a i Norge i 1942 og senere, i en re-redigert versjon, i Øst-Tyskland. Fire scener fra filmen endte opp i en annen Titanic film, A Night to Remember [5][7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 139052593, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Saunders, Christopher.
- ^ Hawkins, Brian (14. april 2012). «Full Comment: The Titanic’s last victim». National Post. Arkivert fra originalen 29. januar 2013.
- ^ Chan, Oscar (styremedlem).
- ^ «Matte Shot: a Tribute to Golden Era special fx». Besøkt 26. mai 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Herbert Selpin på Internet Movie Database
- (sv) Herbert Selpin i Svensk Filmdatabas
- (da) Herbert Selpin på Filmdatabasen
- (fr) Herbert Selpin på Allociné
- (en) Herbert Selpin på AllMovie
- (en) Herbert Selpin hos Turner Classic Movies
- (en) Herbert Selpin hos The Movie Database