Herbert-Haag-prisen
Herbert Haag-prisen, på tysk Herbert-Haag-Preis, er en pris som utdeles av Herbert Haag Stiftung Für Freiheit in der Kirche («Herbert Haag-stiftelsen for frihet i Kirken»), grunnlagt av teologen Herbert Haag. Prisen utdeles til personer eller grupper som har utmerket seg hva gjelder fri meningsutveksling eller modig handling i kristenheten; den deles imidlertid oftest ut for innsatser hva gjelder den katolske kirke.
Stiftelsen ble opprettet i Luzern i Sveits i 1985. Erwin Koller overtok i 2013 som stiftelsens ordførene etter Hans Küng.[1]
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
- 1985 - Leonardo Boff, Brasiln, frigjøringsteolog.[2]
- 1988 - Beyers Naudé Sørafrika, for innsats mot apartheid-politikken.[2]
- 1989 - Publik Forum, Tyskland, kritisk kristen avis.[2]
- 1991 - Loyale Opposition im Bistum Chur (=Lojal opposisjon i bispedømmet Chur), Sveits, apropos utnevnelsen av biskopen Wolfgang Haas.[2]
- 1992 - Eugen Drewermann, Tyskland, teolog, forfatter og psykoanalytiker.[2]
- 1994 - Jacques Gaillot, tidligere biskop av Évreux, fra 1995 titulærbiskop av Partenia.[2]
- 1996 - Kirchenvolksbegehren Österreichs und Deutschlands (=Kirkefolkeavstemningen i Østerrike og Tyskland), initiert av plattformen Wir sind Kirche.[2]
- 1997 - Elisabeth Gössmann, Japan/Tyskland, feministteolog, samt Elisabeth Moltmann, Tyskland, protestantisk feministteolog.[2]
- 1998 - Rudolf Schermann, Østerrike, prest og mannen bak avisen Kirche Intern.[2]
- 2000 - Luigi Marinelli, Italia, kritisk kjenner av konsiler og Vatikanet, samt Dietrich Wiederkehr, Sveits, dogmatiker.[2]
- 2001 - Schweizerischer Katholischer Frauenbund, SKF (=Det sveitsiske katolske kvinneforbund), samt Verein der vom Zölibat betroffenen Frauen, ZÖFRA (=Foreningen for kvinner som påvirkes av sølibatet), Sveits.[3]
- 2003 - Teresa Berger i USA, Stephan H. Pfürtner og Erich Zenger i Tyskland, universitetsprofessorer.[3]
- 2005 - Josef Imbach og Sepp Riedener, samt Luzerner Synode (=Luzernsynoden) i en katolsk landeskirche i Sveits[3]
- 2006 - fire publisister: Dolores Bauer i Østerrike, Matthias Drobinski, avisredaktør i Tyskland, Michael Meier, avisredaktør i Sveits. Hansjörg Schultz, redaksjonssjef i den sveitsiske Radio DRS. Dessutom den katolske menighet i Röschenz i Sveits.[3]
- 2007 - Tema: Frihet i dialog med andre kirker, religioner og kulturer. Bethlehem Mission (=Betlehemmisjonen) i Immensee i Sveits. John Fernandes, indisk teolog. Xaver Pfister, sveisisk teolog virkende i katolsk voksenutdannelse.[3]
- 2009 - Tema samtale om juss og teologi. Herrmann Häring, teolog i Nederland. Leo Karrer, professor i pastoralteologi i Sveits. Guisep Nay, jurist i Sveits.[3]
- 2010 - Tema det frie og kritiske ord. Beatrice Eichmann-Leutenegger, litteraturkritiker i Sveits. Thomas Hürlimann, forfatter i Tyskland. Karl-Josef Kuschel, teolog i Tyskland.[3]
- 2011 - Tema impulser til reformer i den katolske kirke: Den tsjekkiske og slovakiske underjordiske kirke. Walter Kirchschläger, teolog i Schweiz. Felix Maria Davídek (1921–1988), biskop i den katolske kirke i Tsjekkia; prisen ble mottatt av Davideks generalvikar Ludmila Javorová og biskopen Dušan Špiner. Biskop Václav Malý valgte å takke nei til prisen.[3]
- 2012 - Helmut Schüller, presteinitiativet i Østerrike. Banebrytende former for presteløs sjelesorg: Monika Hungerbühler, Monika Schmid og Charlie Wenk, samtlige i Sveits.[3]
- 2013 - Pat Farrell, leder av LCWR (Leadership Conference of Women Religious), en amerikansk paraplyorganisasjon for nonner og ordenssøstre.[3]
- 2014 - erkebiskop Albert Rouet i Frankrike og jesuittpresten Klaus Mertes, Tyskland.[3]
- 2015: Concilium, Regina Ammicht Quinn
- 2016: Heinrich Bedford-Strohm, Haus der Religionen – Dialog der Kulturen
- 2017: Jadranka Rebeka Anić (Kroatia) og Mercedes Navarro Puerto (Spania) og to kirkelige basosbevegelser for likerett mellom mann og kvinne i kirken
- 2018: Volker Hesse og Andreas Knapp
- 2019: Jungwacht Blauring Schweiz ogr Bund der Deutschen Katholischen Jugend
- 2020/21: Ökumenische Arbeitsgruppe Homosexuelle und Kirche (HuK), Pierre Stutz, Ondrej Prostredník og Hedwig Porsch[4]
- 2022: Matthias Katsch, Johanna Beck, Kai Christian Moritz, Johannes Norpoth, Jacques Nuoffer, Albin Reichmuth, Doris Reisinger og Wolfgang Treitler[5]
- 2023: Julia Enxing, feinschwarz.net[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stiftungsrat, stiftelsens nettsted (arkivlänk (tyska)
- ^ a b c d e f g h i j Preisträger/innen – von den Anfängen bis 2000, liste over pristagere fra starten til 2000 (pdf) (tysk)
- ^ a b c d e f g h i j k Preisträger/innen und Auszeichnungen, Stiftelsens nettsted (arkivlänk) (tysk)
- ^ «Herbert Haag Stiftung - für Freiheit in der Kirche». Besøkt 9. mars 2021.
- ^ «Herbert-Haag-Preis 2022 in Luzern verliehen». domradio.de (tysk). 14. mars 2022. Besøkt 23. april 2023.
- ^ «Herbert Haag Preis 2023 für Prof. Julia Enxing». idw-online.de. 30. september 2022. Besøkt 23. april 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Stiftelsens nettsted (arkivlenke) (tysk)