Hopp til innhold

Eugen Drewermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugen Drewermann
Født20. juni 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Bergkamen
BeskjeftigelseSkribent, psykolog, universitetslærer, foredragsholder, psykoterapeut, katolsk teolog, prest, fredsaktivist, youtuber Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserAlbert-Schweitzer-Preis
Eric Fromm-prisen (2007)
Urania Medal (1994)

Eugen Drewermann, 1999
Drewermann, 2009.

Eugen Drewermann (født 20. juni 1940 i Bergkamen[5] ved Dortmund i Tyskland) er en tysk teolog, psykoanalytiker, forfatter, samfunnsdebattant, kirkekritiker og avsatt katolsk prest. Drewermanns syn på Bibelen preget av hans psykologiske tilnærming. Hans verk er oversatt til mer enn tyve språk.[6] Drewermann deltar mye i tyske massemedier.

Som forfatter er Drewermann produktiv, og bøkene hans om temaet teologi selger godt. I mars 1992 hadde Drewermann utgitt 53 titler (inkludert ni spesialutgaver) som til sammen utgjorde nesten 20.000 boksider. I alt hadde bøkene hans solgt 1,5 millioner eksemplarer. I tillegg var det 11 bøker skrevet av andre om Drewermann og hans teologi.[7]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Drewermann studerte filosofi ved universitetet i Münster og teologi i Paderborn..[5]

Han ble ordinert til prest i 1966. Han studerte også psykoanalyse i Tiefenbrunn, uten å ta eksamen i faget. Hans doktorgrads- og habiliteringsavhandling er utgitt som en bok i tre deler, Strukturen des Bösen (omtrent «Ondskapens strukturer»), utgitt 1976-1978. Verket kombinerer Kierkegaards filosofi med bibelsk eksegese og psykoanalytisk innsikt, og danner grunnlaget for Drewermanns senere virke.[5]

Etter disputasjonene underviste han i katolsk dogmatikk ved Universitetet i Paderborn.[5] arbeidet parallelt som prest og som psykoterapeut, og fortsatte å skrive bøker om teologiske emner. Etter en konflikt om katolske dogmer, etter mange runder over år med diskusjoner og stor oppmerksomhet i massemedier, ble han i 1992 suspendert fra prestetjenesten.

Etter prestetjenesten

[rediger | rediger kilde]

Etter dette har Drewermann jvirket som forfatter og foredragsholder. Han dukket ofte opp på tysk TV og holdt også forelesninger internasjonalt. Hans bane som kirkekritiker nådde sitt høydepunkt da Der Spiegels julenummer for 1993 lot hans ansikt pryde forsiden;[8] senere har han hovedsakelig kommentert åndelige, religiøse og sosiale spørsmål. Han har også hatt egne radioprogrammer, sendt fra Berlin og fra Bremen.

Drewermanns teologi

[rediger | rediger kilde]

Et sentralt tema for Drewermann er hvordan menneskers evne til selvrefleksjon påvirker hvordan de opplever frykt. Han mener at forvandlingen av frykt til selvtillit er religionens hovedanliggende. Psykoanalyse er bra for å opplyse folk om deres situasjon, men Drewermann mener at tillit til Gud er nødvendig for å frigjøre dem.[7][9][10] Han mener at folk først må komme i harmoni med seg selv før de kan oppfylle moralens krav.[5]

Ifølge Eugen Drewermann formidles ikke religiøs kunnskap best via dogmer, men via et flytende, drømmeaktig og poetisk religiøst språk.[8] Han omtolker bibeltekstene drastisk etter psykoanalytiske, poetiske og eksistensielle kriterier; tolkningsmetodene er tydelig beskrevet i hans «Tiefenpsychologie und Exegese» som ble utgitt i to deler i 1984-1985. Hans produksjon omfatter et stort antall bøker som skildrer ikke-moraliserende nytolkninger av nesten alle bibelske tekster.

Drewermann mener at bibelhistoriene bør tolkes symbolsk,[11] på en måte som gjør dem relevante og helende for samtidens lesere. Hans bibeltolkninger tar sikte på å gjenoppdage det terapeutiske budskap hos både Jesus og Det gamle testamentes profeter, både for den enkelte og for samfunnet for øvrig.

Drewermann kritiserer den katolske kirkes tolkning av Jesu mirakler, jomfrufødselen, Kristi himmelfart og de dødes oppstandelse basert på hans bakgrunn innen filosofi, teologi, psykoanalyse og komparative religionsstudier. Han finner dem bokstavelige og biologisk overtroiske og middelalderske. Drewermann tror heller ikke på en allmektig Gud, og mener at en allmektig Gud som ikke griper inn mot verdens lidelse er urimelig.[8]

Mange av Eugen Drewermanns synspunkter gjelder generelle kristne temaer som er like relevante i en protestantisk kristen tro, mens andre er spesifikt katolske; han mener for eksempel at Jesus ikke innstiftet de syv katolske sakramentene. De katolske kontroversielle spørsmålene inkluderer også moralspørsmål som bruk av prevensjonsmidler, om de som går ut av et katolsk ekteskap og gifter seg på nytt borgerlig skal få lov til å ta nattverd, og prestesølibatet.[12] Drewermanns syn på flere religiøse enkeltspørsmål – jomfrufødselen, Jesu Kristi legemlige oppstandelse, sølibatet, kvinnelige prester – står i motsetning til offisiell katolsk lære, men stemmer i stor grad med det mange tyske katolikker faktisk tror.[12]

Presteidealet

[rediger | rediger kilde]

Eugen Drewermanns bestselgende bok er «Kleriker: Psychogramm eines Ideals»fra 1990, med 175.000 solgte eksemplarer.[7] I boken kritiserer han den katolske kirkes presteidealer, som han ser på som psykologisk grusomme og mentalt slavebindende. Han mener at den typiske person som føler at han har et kall til å bli prest eller til religiøst liv, er en usikker person som er redd for selvrealisering, en person som ikke kan formulere sine egne ønsker og derfor foretrekker å støtte seg på ytre autoritet.[9][10] Ifølge Drewermann er den mentale helse blant prester og ordensfolk dårlig,[9] og deres stilling og oppgaver hindrer dem i å utvikle seg til den uavhengighet og selvbevissthet som Gud hadde til hensikt.[10] Drewermann anbefaler at prestene, av hensyn til deres psykologiske utvikling, skaffer seg et forhold.[9]

Kampen rundt Drewermann

[rediger | rediger kilde]

Drewermanns første kamp med den katolske kirke kom i 1983, da han skrev at kirken var antroposentrisk og bare tok hensyn til naturen i den grad den var til nytte for mennesket..[5] I «Psychoanalyse und Moraltheologie» fra 1986 luftet Drewermann sine kontroversielle synspunkter, blant annet retten til skilsmisse og det å kunne gifte seg på nytt i kirken.[10] Denne ulydighet mot den katolske lære fikk prefekten for Troskongregasjonen, kardinal Joseph Ratzinger (den fremtidige pave Benedikt XVI) til å skrive et brev til Drewermanns overordnede, erkebiskopen av Paderborn, Johannes Joachim Degenhardt.[9] Brevet uttrykte «stor bekymring» over innholdet i Drewermanns skrifter.[13] En offentlig kamp utviklet seg deretter, som kulminerte i 1991, etter at Drewermann publiserte sin bok om Vatikanets presteidealer, «Kleriker». En langvarig debatt mellom Drewermann på den ene siden og erkebiskopen og den tyske katolske bispekonferansen på den andre fulgte.[10][14][15]

Bispekonferansen mente at Drewermann i gavnet hadde forlatt den katolske kirkes tro.[16] Ifølge biskop Degenhardt var det viktigste spørsmålet troen på Jesu oppstandelse.[17] Til tross for den store folkelige sympati for Drewermann,[9] forbød erkebiskopen ham i oktober 1991 å undervise i den katolske kirkes navn[7][15] og ekskluderte ham dermed fra å undervise ved det katolske teologiske fakultet i Paderborn, hvor han hadde undervist i komparativ religionsvitenskap siden 1979, og i dogmatikk. I januar 1992 forbød biskopen ham å forkynne, hovedsakelig på grunn av et intervju i Der Spiegel med overskriften «Jesus wollte diese Kirche nicht» (omtrent Jesus ville ikke ha denne kirken).[7][11][15] I april 1992 tok erkebiskopen også fra ham retten til å virke som prest.[18]

Striden mellom Drewermann og biskopen ble grundig omtalt i media og var så kjent at en gallupundersøkelse blant 3000 tyskere om deres holdninger til religiøse spørsmål, utført i 1992 av Bielefelder Emnid-Institut, inkluderte et spørsmål om hvordan respondentene forholdt seg til striden mellom Drewermann og biskop Degenhardt. Av katolikker støttet et flertall (58%) Drewermann, og bare en tredjedel (34%) støttet biskopen.[12]

Drewermann forlot den katolske kirke på sin 65-årsdag 20. juni 2005, noe han fortalte 13. desember samme år i et talkshow på tysk TV.[19][20]

Debattant og aktivist

[rediger | rediger kilde]

Eugen Drewermann har ofte uttrykt seg politisk kraftfullt og kontroversielt. Han var mot Kuwait-krigen og Irak-krigen, mot tysk deltakelse i NATOs krig i Afghanistan og israelske luftangrep under Libanonkrigen i 2006. Som medlem av den tyske fredsbevegelsen har han tatt til orde for å avskaffe ikke bare Tysklands katolske militærbiskoper, men også selve militæret, Bundeswehr. Drewermann har undertegnet offentlige appeller til støtte for det tyske venstrepartiet Die Linke, og fremstår som foredragsholder på konferanser og demonstrasjoner i regi av venstresiden.

Blant prisene han har mottatt er Herbert Haag-prisen i 1992[21] og Erich-Fromm-Preis i 2007.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eugen-Drewermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019409, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 19468[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id drewermann-eugen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica: Eugen Drewermann
  6. ^ Libris-sökning
  7. ^ a b c d e Müller, Der Spiegel 1992-03-01: Ich weiß, daß es hilft
  8. ^ a b c Der Spiegel 1993-12-20: Von der Parkbank in die Hölle
  9. ^ a b c d e Der Spiegel 1989-10-30: Klerus auf der Couch
  10. ^ a b c d e The Tablet 1990-05-05: Theologian to be investigated
  11. ^ a b Der Spiegel 1991-12-23: "Jesus wollte diese Kirche nicht"
  12. ^ a b c Der Spiegel 1992-06-15: Nur noch jeder vierte ein Christ
  13. ^ Beier, A Violent God-Image, s.17
  14. ^ The Tablet 1990-08-24: Dialogue with Drewermann
  15. ^ a b c The Tablet 1992-01-18: New step against German theologian
  16. ^ Müller/Harenberg, Der Spiegel 1992-03-16: Den Glauben abfragen wie Vokabeln?
  17. ^ The Tablet 1992-04-11: Drewermann suspended
  18. ^ Catholic News Service 2005-12-15: Prominent German theologian, critic...
  19. ^ Katolsk observatör: Eugen Drewermann överger den katolska kyrkan
  20. ^ Herbert Haag-stiftelsens lista över pristagare


Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: de:Eugen Drewermann – sitater (tysk)