Henry Stokmo
| Henry Stokmo | |||
|---|---|---|---|
 Henry Stokmo rundt 1980 | |||
| Født | 6. feb. 1927 | ||
| Død | 14. jan. 2014 (86 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henry Johannes Stokmo (født 6. februar 1927, død 14. januar 2014) var en norsk fagforeningsmann, kjent som streike- og fagforeningsleder i Oslo Sporveier.
Stokmo kom i medias søkelys i 1970, da han ledet den store Sporveisstreiken som lammet størstedelen av kollektivtrafikken i Oslo. Da de streikende demonstrerte utenfor administrasjonens lokaler på Tøyen var det Stokmo som holdt appell,[1] og som sammen med Bjørgulv Froyn frontet streiken utad. Aksjonen ble dømt ulovlig, men Stokmo tilskrives mye av æren for at sporveisbetjeningen fikk gjennomslag for mange av sine krav.[2] I streikebevegelsen på 1970-tallet var Stokmo også sentral i arbeidet med de såkalte streikestøttekomiteene.[3]
Stokmo var i adskillige år tillitsvalgt i sporveien, og ledet Oslo Sporveisbetjenings Forening i hele 13 år.
Politisk var Stokmo hjemmehørende på venstresiden. Han var blant initiativtakerne til opprettelsen av Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid høsten 1970, en organisasjon som var aktiv på nei-siden fram til folkeavstemningen om EF-medlemskap i 1972. Han var også aktiv i Marxist-Leninistiske Grupper, forløperen til AKP(m-l).[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Side 178. Arnstein Hølmebakk: Ingen søndagsskole, bind 3, Norsk Kommuneforbunds historie, Oslo 2010
- ^ Dag Christiansen og Thomas Vermes: «Henry Stokmo. En fagforeningshelt har gått bort». Nekrolog i Klassekampen 24. januar 2014.
- ^ Side 4. Streik! Om økonomisk og politisk kamp, Forlaget Oktober, Oslo 1971
- ^ Side 204. Pål Steigan: En folkefiende, Aschehoug, Oslo 2013