Henning Sigurd Madsen
| Henning Sigurd Madsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. sep. 1907 Hokksund | ||
| Død | 7. juni 1986 (78 år) Hokksund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Henning Sigurd Madsen (født 22. september 1907 i Hokksund, død 7. juni 1986 i Hokksund) var en norsk innbruddstyv og skapsprenger som ble dømt til livsvarig fengsel for lensmannsmordene på Vågård og 29 innbrudd begått i perioden 1924–1926 sammen med svensken Anton Emanuel Oscar Svensson.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Henning Madsens foreldre drev et lite losjihus i Hokksund for omreisende, og det var nok der han møtte Anton Svensson. Han var bare ti år gammel da Svensson tok losji der første gang i 1917. Foreldrene var av svensk-norsk opprinnelse og skal ha latt Svensson få bo på kammerset, som ble regnet som det fineste rommet. Senere tok han inn der ved flere anledninger. Man har antatt at den unge Henning Madsens har latt seg påvirke og imponere av Svensson, og da han ble litt eldre ble han med på innbruddene som denne bedrev, men akkurat når det startet vet man ikke. Senere kom det imidlertid fram at Henning Madsen hadde mangelfull skolegang og hadde gått og slengt i 14–15-årsalderen.
Lensmannsmordene[rediger | rediger kilde]
Om kvelden 21. august 1926 hadde Svensson og Madsen brutt seg inn hos landhandler Vegger Strømmen ved Søndre Røste i Ådal, der de hadde forsøkt å sprenge et pengeskap, men mislyktes i det og stjal med seg sjokolade, dynamitt og to morakniver i stedet. De skal har rømt fra stedet via Ådalselva i en stjålet robåt og senere på kvelden ha tatt seg opp fra elva og til ei hytte ved Heensbrenna i Vågårdsåsen.
Politiet ble kontaktet og lensmann John Solumsmoen fra Haugsbygd og politibetjent Gudbrand Grylling fra Hønefoss tok opp jakten på forbryterne, men de måte gi seg i 3-tiden om natten, etter å ha fulgt sporet etter tyvene opp mot Vågårdsåsen. Da jakten skulle fortsette i bedre lys litt senere samme morgenen måtte Grylling melde forfall, siden kona hans var gravid og skulle føde, så lensmann Oluf Aalde fra Norderhov kom med i hans sted.
Solumsmoen og Aalde, som begge var ubevæpnet og kun bar politikølle, kom over forbryterne i 19-tiden om søndagskvelden. Det endt med et basketak der begge lensmennene mistet livet. Da lensmennene ikke var kommet tilbake i løpet av dagen ble det sent ut letemannskaper i 16-tiden neste dag. Kl. 17:25 gikk det ut melding om at de var funnet i skogen, like bortenfor gården Vågård. Solumsmoen var skutt i hjertet og påført to knivstikk i halsen, samt fått strupen skåret over. Han var død. Aalde var skutt to ganger gjennom høyre lunge og i pannen, men han var fortsatt i live da letemannskapene fant dem. Lege ble tilkalt, men livet sto ikke til å redde. Lensmann Aalde mistet bevisstheten i ti-tiden om kvelden og døde kl. 04:50 på morgenen tirsdag 24. august. Dette ble opptakten til en klappjakt på morderne som savner sidestykke i norsk rettshistorie før andre verdenskrig.[1]
Pågripelsen[rediger | rediger kilde]
Svensson og Madsen rømte til Sverige og klarte å holde seg på frifot i nøyaktig 2 måneder, men en oktoberkveld observerte en norsk småbruker røyk fra et kaffebål i skogen, et par mil fra Halden. Han tok seg nærmere og skjønte etter hvert at det kunne være de to morderne, så han tok seg til folk og fikk varslet naboer og politiet. Det ble sendt ut bevæpna mannskaper som omringet morderne. Madsen strakk hendene i været og overga seg straks, men Svensson la på sprang. Han ble imidlertid såret av et hagleskudd som traff han i lårene og den ene hånden. Da mannskapene på nytt klarte å omringe rømlingen ut på neste dag, skjønte han at slaget var tapt og skjøt seg selv i pannen med en revolver. Madsen ble dømt til livsvarig fengsel for de to mordene og 29 innbrudd.[1]
Da Madsen i 1930-årene slapp ut etter soning tok det ikke så lang tid før han ble pågrepet og sendt i fengsel på nytt, for nye forhold. Da Madsen på nytt slapp ut av fengsel i 1946 skikket han seg og ble gift og fikk barn. Han tok også nytt etternavn og kalte seg Henning Sigurd Andersen. Og som sådan døde han i Hokksund den 7. juni 1986, og der ligger han begravet ved Haug kirke.
Lensmannsmordene på Vågård har i ettertid blitt stående som en av de største kriminalsakene i Norge før andre verdenskrig.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Reidar Sveen (1937) Lensmannsmordet - 22/8 - 1926 i Vågårdsmarken i Haugsbygden i Norderhov herred, Norge. Nordisk Kriminalteknisk Tidsskrift.