Hellidon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hellidon
Puben The Red Lion
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktDaventry
Admin. grevskapNorthamptonshire
Seremon. grevskapNorthamptonshire
StatusLandsby (village) og verdslig sogn
PostnummerNN11
Retningsnummer01327
Areal1 488,53 hektar[1]
Befolkning256 (2011)
Bef.tetthet0,19 innb./hektar
Kart
Hellidon
52°13′20″N 1°14′51″V

Hellidon er en liten landsby og et verdslig sogn i distriktet Daventry i grevskapet Northamptonshire, England. Den ligger ved A425, omkring åtte kilometer sørvest for byen Daventry. Landsbyen ligger mellom 160 og 180 moh på nordsiden av berggrunn av jernstein. I henhold til folketellingen i 2011 har landsbyen og sognet (inkludert Lower og Upper Catesby) en befolkning på 256 innbyggere.[2]

Stedet hadde flere store brudd hvor man tok ut jernmalm, som ble fraktet på en privat jernbanelinje til Charwelton og så lastet over på godstog på Great Central Railway. Bruddene ble lagt ned i 1950-årene. Det er i dag flere vingårder rundt landsbyen.

Sophie Grigson, kjent som kokebokforfatter og fra fjernsyn, er bosatt i landsbyen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adkins, W.R.D.; Serjeantson, R.M., red. (1902): A History of the County of Northampton. Victoria County History. 1. Westminster: Archibald Constable & Co. s. 370.
  • Boyd-Hope, Gary; Sargent, Andrew; Newton, Sydney (2007): Railways and Rural Life: S W A Newton and the Great Central Railway. Swindon: English Heritage and Leicestershire County Council. ISBN 978-185074-959-2, s. 85–89
  • Fell, Jenifer (2000): Three Ells in Hellidon. Egenpublisering. ISBN 0951565311.
  • Pevsner, Nikolaus; Cherry, Bridget (revidert) ([1961] 1973): Northamptonshire. The Buildings of England, 2. utg., Harmondsworth: Penguin Books, ISBN 0-14-071022-1, s. 252
  • RCHME, red. (1981): «Hellidon». An Inventory of the Historical Monuments in the County of Northamptonshire. 3 – Archaeological sites in North-West Northamptonshire. London: Royal Commission on the Historical Monuments of England. s. 102–103.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]