Helga Pedersen (dansk politiker)
| Helga Pedersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1911[1][2] Tårnborg[1] | ||
| Død | 27. jan. 1980[1][2] (68 år) Korsør[1] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Columbia University | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1976)[1] | ||
| Danmarks justisminister | |||
| 30. oktober 1950–30. september 1953 | |||
| Regjering | Eriksen | ||
| Forgjenger | K.K. Steincke | ||
| Etterfølger | Hans Erling Hækkerup | ||
| Medlem av Folketinget | |||
| 22. september 1953–22. september 1964 | |||
| Valgkrets | Sorø amtskrets | ||
Inger Helga Pedersen (1911–1980) var en dansk politiker og jurist. Hun var Danmarks første kvinnelige justisminister, senere høyesterettsdommer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun vokste opp på Hulby møllegård, øst for Korsør.[3][4] Hun gikk gymnaset i Slagelse og studerte så jus ved Københavns Universitet. Hun tok etterutdannelse ved Columbia University.[5]
Hun begynte i 1936 i Justitsministeriet, og hun var ministersekretær for en rekke danske justisministre. Hun var også sekretær hos Rigsadvokaten i flere år.[3][5]
Fra sist i 1940-årene var Pedersen dommer ved Københavns Byret og Østre Landsret. Fra 1949 til 1950 var hun også leder i Danske Kvinders Nationalråd. Hun satt i FNs kvinnekommisjon og var delegat til UNESCOs generalforsamling flere ganger.[3][5]
I 1950 ble Helga Pedersen utnevnt til justisminister i Erik Eriksens regjering. Hun var ikke medlem av Venstre, men sympatiserte med partiet, og hun hadde både faglig tyngde og tilknytning til landsbygda, som passet partiet godt.[4] Hun var sterkt imot dødsstraff, og for å la seg utnevne, krevde hun å innstille på benådning av alle dødsdømte i rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig.[3][4] Det falt imidlertid ikke flere dødsdommer i hennes ministertid.[4] Hun var ellers opptatt av straffedømtes rehabilitering.[3] Hun satt i kommisjonen som forberedte Danmarks grunnlov av 1953, som ble regjeringens viktigste arv.[4]
Pedersen gikk av sammen med resten av regjeringen etter folketingsvalget i 1953. Hun fortsatte sitt politiske arbeid i Folketinget, som representant for Venstre, samtidig som hun var dommer. Hun førte ordet for Venstre i en rekke justispolitiske saker, og hun arbeidet en del med opprettelsen av Statens Kunstfond og med forfatteres og kunstneres rettigheter.[3][4]
I 1964 trådte hun ut av Folketinget og ble utnevnt til dommer i Højesteret. I 1971 ble hun den første kvinnen som ble dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.[3][4]
Helga Pedersen ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av Dannebrogordenen i 1976.[3]
Hun var ugift, og hun var hele livet nært knyttet til stedet der hun vokste opp. Hun kjøpte Hulby møllegård da faren døde og forpaktet bort den daglige driften av gården. Hun døde i Korsør i 1980.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Dansk Kvindebiografisk Leksikon, Dansk kvinnebiografisk leksikon-ID Helga_Pedersen, besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003800, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Dübeck, Inger. «Helga Pedersen». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 24. mars 2024.
- ^ a b c d e f g Tamm, Ditlev (20. september 2023). «Danmarks første kvindelige justitsminister». Politiken Historie. Besøkt 24. mars 2024.
- ^ a b c «Helga Pedersen (V)» (dansk). Folketinget. Besøkt 24. mars 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hansen, Johanne, Kirketerp-Møller, Hertha og Lauritsen, Lis (red.) (1984). Hele verden til spillerum – en bog om Helga Pedersen (dansk). København: Gyldendal. ISBN 87-00-53992-9.