Helene Schjerfbeck
Helene Schjerfbeck | |||
---|---|---|---|
Født | Helena Sofia Schjerfbeck 10. juli 1862[1][2][3][4] Helsingfors, Storfyrstedømmet Finland | ||
Død | 23. jan. 1946[2][3][4][5] (83 år) Saltsjöbaden, Sverige | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdannet ved | Bildkonstakademin Académie Colarossi | ||
Søsken | Magnus Schjerfbeck | ||
Nasjonalitet | Finsk | ||
Gravlagt | Sandudds begravningsplats[6] | ||
Felt | Maleri | ||
Periode | Realisme | ||
Signatur | |||
Helene Schjerfbeck (født 10. juli 1862 i Helsingfors i Storfyrstedømmet Finland, død 28. januar 1946 i Saltsjöbaden, i Sverige) var en finlandssvensk maler. Hun er blant annet kjent for en rekke ekspressive selvportretter og motiver i en uttrykksfull konsentrasjon og forenkling med markant linjerytme og sparsomme, fint beregnede fargeaksenter.[7]
Arbeid
[rediger | rediger kilde]Årene 1877-79 studerte Schjerfbeck for Adolf von Becker og i 1880-årene var hun elev på Académie Colarossi i Paris. Også 1890-årene var hun mye i Paris, der hun blant annet arbeidet i Albert Edelfelts atelier 1896–97. Sin første separatutstilling hadde Schjerfbeck i Helsingfors 1917 med hjelp av kunsthandler Gösta Stenman, som også ordnet med hennes første utstilling i Stockholm 1937, der hun slo igjennom 75 år gammel. Etter utenlandsoppholdene og åtte års lærervirksomhet i Helsingfors til 1902, levde hun resten av sitt liv stille og isolert i finske småbyer.[7] Schjerfbeck forble ugift.
Fra tidlige historiske og realistiske malerier utviklet Schjerfbecks malerkunst seg i modernistisk retning. Hun malte senere primært stilleben og uttrykksfulle selvportrett i et mot alderdommen stadig mer redusert og koloristisk sparsomt maleri. Berømte malerier er blant annet Konvalescenten (1888) og Självporträtt med svart bakgrund (1915).
Schjerfbeck var sykelig og bodde lenge i selvvalgt isolasjon i Hyvinge og senere i Ekenäs. Sine siste år tilbragte hun i Sverige, i Saltsjöbaden. I Hyvinge finnes fremdeles Sininen talo ("Blåa huset") der Schjerfbeck bodde. Huset er ikke blått idag (det er gult nå). Også en gate i Hyvinge bærer hennes navn, Helenenkatu ("Helenegatan") likesom en restaurant på denne gaten, Ravintola Helene (Restaurant Helene). Restauranten ligger der Schjerfbecks hjem en tid lå.
En betydelig samling av Schjerfbecks verk finnes idag på Gyllenbergs konstmuseum i Helsingfors.
Hennes liv ligger til grunn for Rakel Liehus roman Helene, som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Finland.
-
«Såret soldat i snøen», 1880
-
«Danseskoen», 1882
-
«Jenteportrett», 1885
-
«Jente i profil», 1887
-
«Rekonvalsenten» (Konvalescenten), 1888
-
«På vei til kirken», 1900
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Helene Schjerfbeck», Biografisk leksikon for Finland ID 4912-1416928957518[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Helena Schjerfbeck», RKD kunstner-ID 70585[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 148252, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schjerfbeck, Helene[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Helene Schjerfbeck omtalt i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helene Schjerfbeck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helene Schjerfbeck på Internet Movie Database
- (en) Helene Schjerfbeck på MusicBrainz
- Helene Schjerfbeck på Åbo kunstmuseum Arkivert 22. oktober 2004 hos Wayback Machine.