Hekkbåt

Hekkbåt er en betegnelse på et skip eller en båt med utoverhengende eller iøynefallende hekk akterut. Uttrykket hekkbåt har vært brukt om ulike båttyper og endog skip med variert betydning fra middelalderen til i dag. Hekkbåt er i dag benyttet som en beskrivning av en type seilbåter.

Hekkbåt som skip

Navnet hekkbåt dukket opp så tidlig som i 1252 og fra tollreglementet for Zwin hadde visse skip blitt beskrevet som hekkbåt i middelalderen. Det nederlandske ordet «heghboth» betyr «hekkbåt», «boot» er en fellesbetegnelse på mindre farkoster som på norsk er oversatt til båt. De største hekkbåtene kunne være opptil 130 fot lange.

Hekkbåtene ble et vanlig handelsfartøy på 1600-tallet og har vært beskrevet som et slags fløytskip, bredt forut og akter, med et undervannskrog som fløytskipet, og delen over vannet hadde form etter en pinass. Et slikt skip ble ofte kalt «katt uten ører», om en katt får skåret av seg ørene, er den redusert og lite pen. Dette skyldes utseendet på hekkbåten, den var klumpet bygget og manglet gallerier, stort speil og annen pynt. En kraftig hekkbjelke gjorde skipet bredt oppe, slik at det kom til å ligne en pinass med bred hekk. Riggingen på hekkbåten er fregattrigg av samme slag som på pinassen.

Hekkbåt på engelsk het hekboat og denne betegnelsen har blitt tatt i bruk om en bestemte skipstype på 1700-tallet som liknet sterkt på en fregatt, men med undervannskroget tatt fra fløyten som ikke stakk dypt, og var flatbunnet i sammenligning med de engelske merchant frigates. Akterspeilet på hekkbåten fra 1700-tallet er bredere støttet opp av hekkbjelken enn i samtidens handelsfartøyer.

Hekkbåt som motorbåt

Hekkbåtene som en tradisjonell motorbåttype kom til Norge i 1890-årene, med utgaver av utenlandske båter som deretter ble etterlignet av norske båtbyggere. Som de første motordrevne lystbåter ble dampmaskinen erstattet med bensinmotor på dampbåtene.

Den første hekkbåten som var bygget med bensinmotor, er Gottlieb Daimlers klinkbygde 20 fots hekkbåt på slutten av 1800-tallet, den dannet grunnlaget for den nye båttypen med utoverhengende hekk og skarp skrogform. Verdens eldste motordrevne båt som er bevart, er Daimlers gave til Otto von Bismarck som fikk navnet «Marie» etter Bismarcks ungdomsvenninne Marie von Blankenburg, fra 1888.

De første hekkbåtene i Norge ble importert fra USA, der forskjellige varianter av denne båttypen var produsert med både dampmaskin, naftamaskin og forbrenningsmotor på samme skrogtype. En av de første som var kjøpt av den amerikanske forretningsmannen Frederick Croft, er bevart i dag som «The Queen», antagelig en opprinnelig «naphta launch», noe som førte til det usedvanlige kallenavnet naftabåten. Som de fleste hekkbåtene er denne kravellbygd med et kort dekk lik vaterbord helt for og akter. Midt på båten lå rommet der motoren stod midtskips i det fri sammen med langsgående benker. Som en turbåt er hekkbåten åpen og kan ha kalesje til beskyttelse.

De norske variantene av den amerikanske båttypen har vært utstyrt med vanlig rorpinne. Styreposisjonen på den amerikanske var oftest helt forut, der et lite ratt var montert. Rommet ble kalt kokpit, innrammet med den såkalte dampbøyde damp-karmen. Med få forskjeller lignet de norske hekkbåtene sterkt på de amerikanske hekkbåtene fra begynnelsen av 1900-tallet. Denne båttypen fikk ingen utbredelse i Norge fordi den med et skarpt akterskip ikke ble populær for båtfolk som ofte fant råte i hekken. Den måtte ha et komplisert vedlikehold over tid.

Hekkbåtene ble ikke lenger benyttet ved midten av 1900-tallet, som båttype betegner hekkbåt i dag en type seilbåt.

Litteratur

• Norsk Sjøfart Bind 1 Kapittel «Norsk Sjøfart på 1600-tallet», Svein Molaug 1989 ISBN 82-09-10545-0
• Skeppet, Björn Landström 1961 ISBN 91-37-10287-7
• Motorbåten; Fra snekke til motorkrysser, fra feriested til smuglertokt, Gøthe Gøthesen 1997 ISBN 82-00-22771-5
• The Story of Sail. Veres Laszlo og Richard Woodman 1999 ISBN 1-86176-075-2