Heinrich Pfeiffer (kunsthistoriker)
| Heinrich Pfeiffer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. feb. 1939 Tübingen | ||
| Død | 26. nov. 2021 (82 år) Kladow | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, universitetslærer, filolog, filosof, teolog | ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Heinrich Wilhelm Pfeiffer (født 22. februar 1939 i Tübingen i Tyskland, død 26. november 2021 i Berlin-Kladow[1]) var en tysk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og kunsthistoriker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Pfeiffer ble jesuitt i 1963 og ble etter sin teologiske utdannelse ordinert til prest 13. juli 1969 i Berlin av Københavns biskop Hans Ludvig Martensen. Etter videre studier i kunsthistorie, klassisk arkeologi, romanistikk, filosofi og teologi i Tübingen, London, Firenze, Berlin, München, Roma og Basel, ble han uteksaminert i 1970 fra Det pavelige gregorianske universitet i Roma med en lic. theol.-grad. Ved universitetet i Basel fikk han en dr. phil.-grad i kunsthistorie med en avhandling om Rafaels vatikanake murfresco Disputa del Sacramento.[2]
Fra 1973 til han gikk av i 2009 var han professor i kunsthistorie og kristen ikonografi ved Fakultetet for kirkehistorie (Facoltà della Storia e dei Beni Culturali della Chiesa) ved Gregoriana i Roma. Fra 2014 til 2017 underviste han ved det pavelige teologiske fakultet på Sicilia i Palermo.[2]
Pfeiffer gjorde blant annet en stor innstats ved å undersøke historien om den kunstneriske skildring av Kristus-skikkelsen skildringen og tok i denne sammenheng også intensivt for seg likkledet i Torino, , Veronica-bildet og Manoppello-sløret. Oppdagelsen av Veronica-bildet i hans identifikasjon av Manoppello-sløret med sløret til det tapte hellige svetteduk fra Jerusalem, som forsvant fra Peterskirken den 6. mai 1527 ved begynnelsen av Sacco di Roma, tilskrives ham.[3]
Fra 1999 til 2004 var han rådgiver for Den pavelige kommisjon for kirkens kulturelle aev. Siden 2019 bodde han i jesuittenes seniorkommunitet Peter-Faber-Haus i Berlin-Kladow, der han døde i november 2021 som et resultat av covid-19-sykdom.[1][3]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Zur Ikonographie von Raffaels Disputa. Egidio da Viterbo und die christlich-platonische Konzeption der Stanza della Segnatura (= Miscellanea historiae pontificiae 37). Rom 1975 (zugl. Basel, Diss. phil. 1973).
- Gottes Wort im Bild. Das Christusbild in der Kunst. München/Zürich/Wien 1986.
- mit Werner Bulst: Das Turiner Grabtuch und das Christusbild. Bd. 1: Das Grabtuch, Forschungsberichte und Untersuchungen. Frankfurt/Main 1987.
- mit Werner Bulst: Das Turiner Grabtuch und das Christusbild. Bd. 2: Das Grabtuch, der Schleier von Manoppello und ihre Wirkungsgeschichte in der Kunst. Frankfurt/Main 1991.
- Die römische Veronika. In: Grenzgebiete der Wissenschaft (Resch, Innsbruck) 49/3 (2000), S. 225–240.
- Il volto santo di Manoppello. Pescara 2000 (mit weiteren Beiträgen von Blandina Paschalis Schlömer und Adriano Ghisetti Giavarina).
- Die Sixtinische Kapelle neu entdeckt. Belser, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-7630-2488-9
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b „Kunsthistoriker Heinrich Pfeiffer SJ in Berlin verstorben“ på jesuiten.org 26. november 2021
- ^ a b Heinrich Pfeiffer SJ Arkivert 27. november 2021 hos Wayback Machine. auf jesuiten.org, abgerufen am 26. November 2021
- ^ a b Paul Badde: „Pater Heinrich Pfeiffer unterwegs zum unverhüllten Antlitz Gottes“ på de.catholicnewsagency.com, lest 27. november 2021