Heinrich Denifle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Denifle
Født16. jan. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Imst
Død10. juni 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
München
BeskjeftigelseTeolog, kirkehistoriker, historiker, arkivar, middelalderhistoriker, kunsthistoriker, prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
Medlem avGöttingens vitenskapsakademi
Académie des inscriptions et belles-lettres
Det prøyssiske vitenskapsakademiet

Friedrich Heinrich Suso Denifle O.P. (født 17. januar 1844 i Imst i Tyrol i Østerrike-Ungarn, død 10. juni 1905 i München i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk kirkehistoriker og teolog tilhørende dominikanerordenen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1861 inntrådte han i dominikanerordenen og ble presteviet i 1866.

Han var sjelesørger i Kaschau, og senere i en årrekke teologisk lærer ved Dominikanerklostret i Graz, men ble i 1880 kalt til Roma. I 1883 fikk han ansettelse ved Vatikanets arkiver, og i 1896 ble han underarkivar sammesteds.

Denifle var en stor kjenner av middelalderens teologi og universitetsvesen og en ualminnelig lærd mann, og han var også en dyktig arkivar. Han utgav et stort antall skrifter, blant hvilke må nevnes »Das geistliche Leben« (1873), «Der Gottesfreund im Oberland und Nikolaus von Basel« (1875), »Das Buch von der geistlichen Armut» (1877), Susos Skrifter (1876-80), «Taulers Bekehrung» (1879), «Die Universitäten des Mittelalters bis 1400» I (1885), «Specimina palaeographica regestorum romanorum pontificum ab Innocentio III ad Urbanum V» (1888) og «Luther und Lutherthum in der ersten Entwickelung» (1904), hvortil slutter seg «Quellenbelege» (1905).

Der er kun få skrifter innenfor den datidige moderne teologis frembringelser som vakte et slikt røre som sistnævnte skrift. Denifle søker her å gi en fullt uy historisk skildring av Luther, idet han tilsynelatende bygger på sitater av Luthers og samtidiges skrifter; men ved en ualminnelig uvillig fortolkning får han Luther gjort til et rent uhyre i alle henseender, ikke minst i det sedelige. I den protestantiske leir reiste alle betydelige Luther-forskere seg som én mann mot Denifle, og det fremkom en hel skare motskrifter mot ham, som han atter svarte på med skriftet «Luther in rationalistischer und christlicher Beleuchtung» (1904).

Døden overrasket ham innen han fikk sitt verk om Luther gjort ferdig. Annen utgave av det ble avsluttet av A.M. Weiss, som også tilføyde et nytt bind «Lutherpsychologie» (1906). Denifle grunnla i 1885 sammen med Franz Ehrle «Archiv für Litteratur- und Kirchengeschichte des Mittelalters», og sammen med Émile Chatelain utgav han Chartularium universitatis Parisiensis I-IV (Paris 1889-97) og Auctarium chartularii universitatis Parisiensis I-II (Paris 1894-97).

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Literatur[rediger | rediger kilde]

  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Heinrich Denifle» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1258–1259.
  • Martin Grabmann: P. Heinrich Denifle O.P. Eine Würdigung seiner Forschungsarbeit. Mainz 1905.
  • Joachim Köhler: Denifle, Heinrich Suso. In: Theologische Realenzyklopädie. 8, 1981, S. 490–493.
  • Th. Kolde: P. Denifle, Unterarchivar des Papstes, seine Beschimpfung Luthers und der evangelischen Kirche. 2. Auflage. Deichert, Leipzig 1904.
  • (de) Michael Schmaus: «Denifle, Heinrich Suso.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 595–597 (digitalisering).
  • Denifle, Heinrich, in: Friedhelm Golücke: Verfasserlexikon zur Studenten- und Hochschulgeschichte. SH-Verlag, Köln 2004, ISBN 3-89498-130-X. S. 76–78.
  • Andreas Sohn, Jacques Verger, Michel Zink (Hrsg.): Heinrich Denifle (1844–1905). Un savant dominicain entre Graz, Rome et Paris. Actes du colloque international organisé […] à l’Académie des Inscriptions et Belles-Lettres et à la Fondation Simone et Cino Del Duca, les 6 et 7 décembre 2012, Paris 2015.
  • Otto Weiß: Das Luther-Bild von Heinrich Suso Denifle. In: Mariano Delgado, Volker Leppin (Hrsg.): Luther: Zankapfel zwischen den Konfessionen und „Vater im Glauben“? Freiburg i.Ue. 2016, S. 362–377.
  • Claus Arnold: Henrich Suso Denifle (1844–1905). Die Wirkungen einer historischen Polemik gegen Luther. In: Andreas Holzem u. a. (Hrsg.): Martin Luther: Monument, Ketzer, Mensch. Lutherbilder, Lutherprojektionen und ein ökumenischer Luther. Herder, Freiburg i. Br. 2017, S. 247–268.
  • Antonio Russo: La Scuola cattolica di Franz Brentano: Heinrich Suso Denifle, Trieste, EUT, 2003. Con un carteggio inedito F. Brentano - H. Denifle.
  • Antonio Russo: Franz Brentano e Heinrich S. Denifle, in A. Russo, J. L. Vieillard-Baron, Scritti in onore di X. Tilliette, Trieste, 2004, pp. 203-238.
  • Antonio Russo: Franz Brentano e Heinrich Suso Denifle alla scuola di Aristotile, in Studium, 3, 2003, pp. 333-356.
  • Antonio Russo: Franz Brentano - Heinrich Denifle, Roma, Studium, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Heinrich / Henri, Josef Anton Heinrich dit Heinrich Suso (nom en religion) Denifle, CTHS person-ID 115396, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 125864, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Heinrich Suso Denifle, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id denifle-heinrich-suso[Hentet fra Wikidata]