Hedwig Conrad-Martius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hedwig Conrad-Martius
Født27. februar 1888
Berlin
Død15. februar 1966 (77 år)
Starnberg
Far Friedrich Martius
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Filosof
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958)

Hedwig Conrad-Martius (født 27. februar 1888 i Berlin, død 15. februar 1966 i Starnberg) var en tysk filosof.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hedwig Conrad-Martius var datter av medisinprofessor Friedrich Martius og Martha Martius. Faren var leder av universitetsklinikken i Rostock. Etter avsluttende eksamen ved videregående skole begynte hun som en av de første kvinnene i Tyskland på et universitetsstudium.

Hun studerte først litteratur og historie i Rostock og Freiburg, deretter filosofi i München under Moritz Geiger fra 1909/1910. I vintersemesteret 1911/12 byttet hun til universitetet i Göttingen, hvor hun ble tatt opp i Edmund Husserls studentgruppe.

Etter kort tid overtok hun ledelsen av det nylig grunnlagte filosofiselskapet i Göttingen. Denne gruppen inkluderte blant annet Winthrop Bell, Jean Hering, Fritz Kaufmann, Alexandre Koyré, Hans Lipps, Edith Stein, Dietrich von Hildebrand og Alfred von Sybel, i tillegg til Theodor Conrad, som var grunnleggeren av selskapet. Hun vant en konkurranse ved Göttingen filosofiske fakultet. Hun fikk ikke avlegge doktorgrad med sitt prisbelønte arbeid fordi hun hadde avsluttende eksamen fra videregående uten gammelgresk. Av den grunn dro hun til München.

Etter avlagt doktorgrad i 1912 giftet hun seg med Theodor Conrad og flyttet til hans hjemby Bergzabern, hvor de sammen drev en fruktplantasje. Under første verdenskrig samlet en mindre gruppe seg rundt ekteparet Conrad, som innholdsmessig rettet seg mot Adolf Reinach og møttes regelmessig i deres hjem frem til slutten av 1920-tallet (derav navnet «Bergzabernersirkelen»). I 1937 flyttet paret til München.

Den vitenskapelige aktiviteten ble tidvis hindret av et delvis publiseringsforbud, som nasjonalsosialistene ila henne på grunn av en jødisk besteforelder (Martha Leonhard).[1]

Etter andre verdenskrig kunne Conrad-Martius igjen vie seg til filosofien. I 1949 ble hun dosent i naturfilosofi og i 1955 æresprofessor i München.

I 1958 ble hun tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[2]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Realontologi[rediger | rediger kilde]

Hedvig Conrad-Martius var av den oppfatning at Husserls sene transcendental-idealistiske fenomenologi ikke var korrekt. Hun utviklet sin egen teori, som hun refererte til som "ontologisk fenomenologi".

Tid og rom[rediger | rediger kilde]

Conrad-Martius utviklet sin beskrivelse av naturen i diskusjon med naturvitenskapen på hennes tid, spesielt fysikk og i den forbindelse relativitetsteori og kvantemekanikk.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

    • Die erkenntnistheoretischen Grundlagen des Positivismus, Bergzabern 1920
    • Metaphysische Gespräche, Halle 1921
    • Realontologie, in: Jahrbuch für Philosophie und Phänomenologische Forschung, 6 (1923), 159–333
    • Zur Ontologie und Erscheinungslehre der realen Außenwelt. Verbunden mit einer Kritik positivistischer Theorien, i: Jahrbuch für Philosophie und phänomenologische Forschung 3 (1916)
    • Die „Seele“ der Pflanze. Biologisch-ontologische Betrachtungen, Breslau 1934
    • Abstammungslehre, München 1949 (opprinnelig utgitt som „Ursprung und Aufbau des lebendigen Kosmos“, Kosmos 1938)
    • Der Selbstaufbau der Natur. Entelechien und Energien, Hamburg 1944
    • Bios und Psyche, Hamburg 1949
    • Das Lebendige, Die Endlichkeit der Welt, Der Mensch, Drei Dispute, München 1951
    • Die Zeit, München 1954
    • Utopien der Menschenzüchtung. Der Sozialdarwinismus und seine Folgen, München 1955
    • Das Sein, München 1957
    • Der Raum, München 1958
    • Die Geistseele des Menschen, München 1960
    • Schriften zur Philosophie I-III, München 1963–1965

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Martius Familiehistorie
  2. ^ Estates av München Phenomenologists ... volum 10, del 1, s. 194 (Google books)