Hedeby gravskip
Hedebyskipet er et skipsfunn fra vikingtiden funnet ved en av gravplassene sør for bosetningsområdet i Hedeby.
Dette gravfunnet har kommet i skyggen av tilsvarende danske funn. Det ble funnet i 1908 ved arkeologiske undersøkelser av gravfeltene utenfor Hedeby, av den tyske arkeologen F. Knorr. Her ble det funnet et stort antall jernnagler under marknivå, og i tilknytning til disse ble det funnet et underjordisk gravkammer. I dette lå det rike gravgaver som gjorde det mulig å datere funnet til 825 e.Kr – 850 e.Kr. Alt av tre hadde råtnet bort med unntak av små biter av eik rundt de rustne jernnaglene fra bordgangene. Lengden er vanskelig å fastslå, idet begge stevnene mangler.
Gravskipet[rediger | rediger kilde]
Skipet var lagt oppå gravkammeret, i motsetning til andre gravskip som Osebergskipet og Gokstadskipet, der kammeret er lagt inne i skipet. Dette gjør funnet usedvanlig. Det er uvisst om det har vært reist noen gravhaug over stedet, i så fall må den ha vært ganske lav og vid. Dette kan ha hatt sitt å si for bevaringstilstanden ved skipet. I alt ble det ved utgravningen funnet bare 64 jernnagler.
En rekonstruksjon av skipet basert på naglene viser at det kan ha vært mellom 17 og 20 meter langt og på mellom 2,7 og 3,5 meter bredt. Området aktenfor masten som hadde stått ovenpå gravkammeret, var godt bevart og det var mulig å telle i alt syv bordganger på hver side. På ett sted på styrbord side var det mulig å påvise ni bordganger. På forskipet ble det funnet skjeletter etter tre hester. Steinene som hadde vært brukt for å holde skipet stående, lå fremdeles på plass, og man konkluderer med at kjølen var på ca. 25 cm bred midtskips og 12-15 cm mot stavnene. Fortsatt er rekonstruksjonen regnet som relativt usikker, og man diskuterer fortsatt hvorvidt det har vært reist noen gravhaug, og om masser til en slik eventuell haug kan ha vært hentet fra ringvollen rundt bosetningen.
Graven[rediger | rediger kilde]
Gravkammeret inneholdt rike gravgaver og skjeletter etter tre menn fra den første halvdelen av 800-tallet. Gjenstandsmaterialet består hovedsakelig av frankiske gjenstander som tyder på nære forbindelser med Frankerriket.
Det har vært spekulert på om graven er reist over danekongen Harald Klakk. Han gikk i eksil til frankerne i år 826, og latt seg døpe av keiser Ludvig den fromme. Ved den anledning er det opplyst at Harald og hans menn hadde mottatt rike gaver. Gravfunnet tolkes av danske arkeologer som at de frankiske gjenstandene muligens kan skrive seg fra denne begivenheten.