Hayden White

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hayden White
ಹೇಡನ್ ವೈಟ್.jpg
Født12. juli 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Martin, Weakley County[5][4]Rediger på Wikidata
Død5. mars 2018[1][2][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Santa CruzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, historiker[7], skribent, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Michigan, Wayne State UniversityRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1980)[8]
medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow[9]
Berlin Prize (2003)[10]

Hayden White (født 12. juli 1928, død 5. mars 2018) var en historiker fra USA. Han var professor emeritus ved University of California, Santa Cruz. Han er kjent for sin inndeling av historieskriving i fire ulike typer basert på litterære kriterier.

Hayden Whites historietypologi[rediger | rediger kilde]

I artikkelen Historiefagets fortellinger i NNT 4/1995 appliserte Sejersted Hayden Whites litterære klassifikasjonsskjema på norske historikere. Ifølge denne kategoriseringen finnes det fire syn: romansen, komedien, satiren og tragedien.

  • Romansen innebærer at historien har et mål, og at dette målet er godt: «utviklingslinjene ender i et fremtidig idealsamfunn, enhetlig, lykkelig, frigjørende for det verdifulle i menneskelivet». Historiens drivkraft er relatert til en metafysisk teleologi. P.A. Munch (1810–63) og Ernst Sars (1835–1917) er representanter for dette historiesynet.
  • Komedien innebærer at historiefortellingen ender når sirkelen er sluttet. Og slutten er god. Historien har midlertidig blitt brutt av en misforståelse som så oppklares. Også her er historiens drivkraft relatert til en metafysisk teleologi. Sverre Steen (1898–1983) representerer dette historiesynet.
  • Satiren innebærer at den historiske utvikling vil ende med en tilstand som ikke er god fordi politikerne begår et «evig forræderi» og dette forræderi er en nødvendig konsekvens av krefter i historien. Drivkreftene er sosiale faktorer. Sejersted foreslår, med forbehold, at Jens Arup Seip (1905–1992) er representant for dette historiesynet.
  • Tragedien innebærer at historien kan utvikle seg i ulike retninger, men blant aktørene kan det være «forrædere». Forræderiet er situasjonsbetinget. Sejersted hevder at Edvard Bull d.y. (1914–1986) representerer dette synet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id white-hayden[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID hayden-white, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fz1h77, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b news.ucsc.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ roth.blogs.wesleyan.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ humanities.ucsc.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.americanacademy.de[Hentet fra Wikidata]