Haydée Santamaría
| Haydée Santamaría | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. des. 1922[1] Provinsen Villa Clara | ||
| Død | 28. juli 1980 (57 år) Havanna | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, partisan, kvinnesaksforkjemper, revolusjonær | ||
| Ektefelle | Armando Hart Dávalos | ||
| Barn | Celia Hart | ||
| Nasjonalitet | Cuba | ||
Haydée Santamaría Square (født 1922, død 1980) var en av kvinnene som deltok i Fidel Castros mislykkede angrep på militærleiren Moncada 26. juli i 1953. Sammen med Melba Hernandez deltok hun i de revolusjonæres sanitet. Broren hennes, Abel Santamaría Square (født 1927, død 1953), var en av dem som ble torturert til døde av Batistas soldater etter Monchada-fiaskoen.
Mens Castro og andre overlevende satt fengslet fra 1953 til 1955 på Isla de Pinos (senere omdøpt til Isla de la Juventud), stod hun sentralt i smuglig av brev og beskjeder til og fra de fengslede. Det var også hun som fikk smuglet ut, skrevet ned og mangfoldiggjort Fidel Castros forsvarstale («Historien vil frikjenne meg») i rettssaken mot han og de andre fengslede. Santamaría deltok også i grunnleggelsen av 26. juli-bevegelsen og i kampene i Sierra Maestra mot Batistas tropper sammen med blant annet Celia Sánchez, Melba Hernández og mange flere.
Etter revolusjonen i 1959 grunnla hun kulturorganisasjonen Casa de las Américas i Havanna. Den tok sikte på å være et fellesforum for samfunnskritiske intellektuelle over hele verden. Hun var gift med Armando Hart Dávalos som var minister for Utdanning og Kultur. Sammen fikk de datteren Celia Hart Santamaria
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]