Harriet Tubman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harriet Tubman
Araminta Harriet Ross
Harriet Tubman
Harriet Tubman circa 1885
Født 1820
Dorchester County, Maryland, USA
Død 10. mars 1913 (93 år)
Auburn, New York, USA
Lungebetennelse
Ektefelle John Tubman (g.1844–1851)
Nelson Davies (1869–1888; hans død)
Foreldre Harriet Greene
Ben Ross
Barn Gertie (adoptert)
Yrke Sykepleier under borgerkrigen, suffragett, Borgerrettsforkjemper

Harriet Tubman i et udatert bilde.

Harriet Tubman (født i ca. 1820 i Dorchester County i Maryland, død 10. mars 1913 i Auburn i delstaten New York), også kalt Black Moses var en afroamerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave. Etter at Harriet selv hadde rømt fra fangenskap og vunnet sin egen frihet, vendte hun flere ganger tilbake til sin tidligere eiers plantasje og hjalp familiemedlemmene sine til å flykte.

Hun bar alltid en revolver, og var ikke redd for å bruke den. Når en slave ble enig om å bli med henne på ekspedisjonen, var det ingen vei tilbake, og hun truet med å skyte alle slavene som forsøkte å returnere. Det var en gang hun reiste med en gruppe rømte slaver, da de gikk seg vill og moralen sank. En av de mannlige slavene insisterte på å gå tilbake til plantasjen. Hun pekte med revolveren mot hodet hans og sa: «Du går på eller dør». Flere dager senere, var han fremdeles med i gruppen da de reiste inn i Canada.

Hun er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen Underground Railroad, som hjalp rømte slaver å komme seg fra sør-statene i USA, hvor slaveri var utbredt, til frie stater. Hun tok 19 reiser med rømte slaver fra sør til nord, hvor hun personlig var ansvarlig for å ha ledet over 300 slaver. De reiste bare om natten og i ekstremt hemmelighold. Hun hjalp også slavene å finne arbeid, og hun var aktiv i kampen om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med mennene.

Tubman ble slått og pisket av hennes ulike mestere som hun hadde vært utleid til som barn og ungdom. Tidlig i livet hennes, fikk hun en kraftig traumatisk hodeskade etter at hun ble truffet av en tung metalvekt som ble kastet på henne av en rasende tilsynsmann som hadde til hensikt å treffe en annen slave. Skaden kunne blant annet forårsake anfall, epilepsi, kramper, hodepine, kraftige visjonær og drømmer som fant sted gjennom resten av livet hennes.

Hun hevdet selv å aldri ha mistet noen av slavene hun hjalp, til tross for at det var satt en total belønning på $ 40 000 til den personen som klarte å fange henne. Dette var høyeste slike summen på noen innen anti-slaveri-bevegelsen. Da den amerikanske borgerkrigen brøt­ ut arbeidet Tubman for unionshæren, først som kokk og sykepleier, og deretter som en væpnet speider og spion. Hun var den første kvinnen som ledet en væpnet ekspedisjon i krigen. Hun ledet blant annet Combahee River-raidet, som frigjorde mer enn 700 slaver. Etter borgerkrigen, reiste hun tilbake til familiens hjem i Auburn, New York, hvor hun tok seg av sine aldrende foreldre helt til hun ble syk og flyttet på et gamlehjem for afroamerikanere.

Hun giftet seg med en fri mørkhudet mann ved navn John Tubman, derav Harriets etternavn. Sammen fikk de et barn. Selv om det er lite som er kjent om John Tubman eller deres tid sammen, var det meget komplisert for dem å leve sammen på grunn av hennes status som slave. Hun var en hengiven kristen hele livet.

I 1973 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.