Harold Raeburn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harold Raeburn
Født21. juli 1865Rediger på Wikidata
EdinburghRediger på Wikidata
Død21. des. 1926Rediger på Wikidata (61 år)
EdinburghRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ornitolog, fjellklatrerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SkottlandRediger på Wikidata
Gravlagt Warriston CemeteryRediger på Wikidata
Harold Raeburn stående til høyre under Everest-ekspedisjonen i 1921

Harold Andrew Raeburn (født 21. juli 1865 i Edinburgh, død 21. desember 1926 i Edinburgh) var en britisk fjellklatrer og ornitolog. Han har blitt beskrevet som Skottlands mest kjente fjellklatrer i de første to tiårene av 1900-tallet.[1]

Raeburn, som var ungkar hele livet, klatret mange ruter på Ben Nevis i perioden 1896–1901. Han var allerede en aktiv ornitolog, og det er mulig at denne interessen fikk ham til å begynne med fjellklatring. Fra 1902 klatret han i både Alpene og i Norge. I juli og august 1902 foretok han flere førstebestigninger i Jotunheimen sammen med Kristian Tandberg og George Paus. I juli 1903 var han blant de første kjente bestigerne av Sætretindane og Grøtdalstindane i Sunnmørsalpene. Somrene 1913 og 1914 var han med på ekspedisjoner som nådde toppen av fire av de største fjellene i Kaukasus. I 1920 var han med på en ekspedisjon til Kanchenjunga i Nepal, og i 1921 var han klatresjef under den store britiske ekspedisjonen til Nepal som undersøkte hvordan Mount Everest eventuelt kunne bestiges (noe som først lyktes i 1953). Under denne ekspedisjonen ble han syk og han døde noen år senere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]