Harald Ulrik Sverdrup
Harald Ulrik Sverdrup (født 15. november 1888 i Sogndal, død 21. august 1957) i Oslo, var en norsk oseanograf og meteorolog som gjorde flere viktige teoretiske oppdagelser på disse feltene. Han var sønn av teolog Edvard Sverdrup (1861–1923) og Maria Vollan (1865–1891), og bror til pedagog Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og ingeniør Leif Sverdrup (1898–1976).
Utdannelse
Sverdrup var elev først på Latinskolen i Bergen (1901)[1] før han tok examen artium i 1906 ved Kongsgård skole i Stavanger, der familien flyttet i 1901. Etter studier ved Universitetet i Oslo med cand. real. i 1914 og noen års opphold i Leipzig, disputerte han for dr. philos. i 1917.[2]
Virke
Fra 1918 til 1925 ledet Sverdrup de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. Han var assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske undersøkelser, Washington i 1922 og assosiert forsker ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-40.)[3]
I 1926 ble han utnevnt til professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen (UiB).
I 1931 deltok Sverdrup i den australskfødte polarforsker Hubert Wilkins' kuriøse arktisekspedisjon med den utrangerte ubåten ««Nautilus»», en tidligere amerikansk ubåt fra Første verdenskrig. Etter ekspedisjonen ble Nautilus senket utenfor Askøy.
Med permisjon fra UiB ble han direktør for Scripps Institute of Oceanography (SIO) i California i 1936, en stilling han pga. krigen innehadde helt til 1948. Der utviklet han bl.a. i samarbeid med Walter Munk den første eksisterende bølgevarslingsmodellen. Den ble benyttet under de alliertes invasjon i Normandie. Her var han også hovedforfatter til det oseanografiske standardverket "The ocean", første gang utgitt i 1942.
Da han kom hjem igjen, fortsatte han sine bidrag til oseanografi, havforskning og polarforskning. Han ble direktør for Norsk Polarinstitutt, og fra 1949 professor II i geofysikk ved Universitetet i Oslo.
Da han 1954-1957 var dekanus ved UiO, sto han for «Sverdrup-planen» som medførte en storstilt utbygging av universitetene i Oslo og Bergen tidlig på 1960-tallet.
Den fysiske enheten for havstrømmers styrke er oppkalt etter ham. 1 Sv = 106 m³ per sekund.
Sverdrupisen på Nordaustlandet, Svalbard er oppkalt etter ham, likeså H.U. Sverdrupfjella i Dronning Maud Land. Forsvarets forskningsinstitutts største forskningsfartøy har navnet MS «H.U. Sverdrup II».
Bibliografi (utvalg)
Vitenskapspublikasjoner
- Der nordatlantische Passat, doktoravhandling, Leipzig 1917
- Blandt rentsjuktsjere og lamuter, i R. Amundsen: Nordostpassagen, 1921
- Tre aar i isen med “Maud”. Med et tillæg om en slædereise rundt Tsjuktsjerhalvøen, 1926
- Hvorledes og hvorfor med “Nautilus”, 1931
- The Oceans, Their Physics, Chemistry and General Biology (saman med M. W. Johnson og R. H. Fleming), New York 1942
- Dagbok over utført arbeid 1/1–1919 – 19/1–1921. Maudexpeditionen 1. januar – 14. april 1919, 6. september 1920 – 19. januar 1921, Norsk Polarinstitutt, Tromsø
- Brev og andre papir i arkiva ved Scripps, Geofysisk Institutt UiB, Norsk Polarinstitutt, RA, NBO, Ahlmannarkivet Vetenskapsakademien Stockholm
Bokutgivelser
- Oceanography for meteorologists, New York 1942
- Havlære. Alminnelig havlære, vannmasser og strømforhold utenfor norskekysten, 1952
Referanser
Litteratur
- Polaråbok 1957 (Minneord av Helge Ingstad)