Harald Rygh
| Harald Rygh | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. feb. 1920 | ||
| Død | 30. aug. 1943 (23 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Harald Rygh (født 27. februar 1920 på Jæren, død 30. august 1943 i Arkhangelsk eller ved Jertsovo[1] eller fangeleiren Kodina ved Arkhangelsk[2]) var en norsk politimann som da krigen brøt ut i 1940 ble utkommandert til tjeneste i det tysk-okkuperte Finnmark. Han ble stasjonert på Kirkenes i Sør-Varanger. 6. oktober 1942 hjalp han den norske motstandsmannen og kommunisten Osvald Harjo å flykte over til Sovjetunionen etter at Harjo først hadde blitt torturert av Gestapo.[3] Rygh hjalp flere andre motstandsfolk ut av tysk fangenskap.[1] Rygh flyktet sammen med norske partisaner til Sovjetunionen i januar 1943.[3] I Sovjetunionen ble Harjo og Rygh anklaget for å være tyske spioner, og de to ble adskilt fra hverandre. De fant senere sammen igjen i den sovjetiske fangeleiren Kargopol (eller Kodina). Rygh ble dømt til fem års straffarbeid, og døde av dysenteri omkring 26. august 1943 etter å ha blitt svekket av dårlig kost og hardt arbeid, ifølge Harjo. Rygh ble lagt i en umerket grav.[2] Ifølge nordmannen Rudfalk døde Rygh våren 1944, noen måneder før de to nordmennene Ragnar Rudfalk og Odd Willassen kom til leiren som fanger.[4]Rygg er ikke oppført i Våre falne.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Den glemte krigshelten kan nå få sin heder». NRK nyheter. 6. mars 2016.
- ^ a b Hirsti, Reidar (1987). Grenseløse mennesker. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205173761.
- ^ a b Johansen, Nils-Henry (1997). Krigen i nord. Kirkenes: NH Johansen.
- ^ Rudfalk, Ragnar (1951). Jeg har arbeidet i Sovjet. Oslo: Fram.
- ^ Våre falne. Bind 3. Gyldendal, 1950.