Harald Lunde
Harald Lunde | |||
---|---|---|---|
Født | 22. jan. 1887[1] Ytre Rendal[1] | ||
Død | 23. des. 1971[2] (84 år) Trysil[2] | ||
Beskjeftigelse | Agronom, bonde, lokalpolitiker | ||
Embete | |||
Far | Halvor Lunde | ||
Parti | Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
Nasjonalitet | Norge |
Harald Olav Lunde (født 22. januar 1887 i Ytre Rendal, død 23. desember 1971) var gårdbruker og herredsagronom i Trysil.[3] Han var også ordfører i bygda i krigsårene 1941-1945, oppnevnt av NS og de tyske okkupasjonsmyndighetene.[4] Han var sønn av Trysils tidligere ordfører Halvor Lunde (Arb.dem.).
Han var født i Ytre Rendal mens faren var lærer der, og bodde fra 1890-årene i Trysil, etter at faren hadde vendt hjem for å overta gården. Han overtok gården Østre Lunde i sentrum av Innbygda etter faren.[5][6]
Han hadde flere verv i bygdesamfunnet. Han var styremedlem i Trysil Sparebank,[7] og var en av initativtakeren til Sagnfossen kraftverk i 1939, som var bygdas første kraftverk.[8] Han var også en av initiativtagerne til Trysil innkjøpslag, og var forretningsfører for dette laget i 30 år.[9] Som herredsagronom fra 1919 til 1945[10] var Lunde aktivt med på å stimulere til bureising, og bidro til flere bureisingsfelt. Han tegnet også en hustype med sammenbygd bolighus og uthus som ble mye brukt på disse bureisingsfeltene.[11]
Lunde meldte seg inn i NS høsten 1940, og satt som ordfører hele krigstiden. På samme måte som andre ordførere skrev han i 1943 en rapport til Innenriksdepartementet om hvordan aprildagene i 1940 hadde forløpt. Disse rapportene ble offentliggjort i april 2020.[12] I okkupasjonstiden var herredstingets rolle rådgivende, mens ordføreren gjorde vedtakene alene. I Trysil var sammensetningen av herredstinget slik at 8 av 13 medlemmer var NS-medlemmer.[13] Under landssvikoppgjøret i 1947 ble Lunde dømt til ett og et halvt års tvangsarbeid, inndragelse av 5000 kr, erstatning på 4000 kr og rettighetstap i 10 år.[14]
Lunde var aktiv som forfatter både innenfor landbruksfaget[15][16] og i lokalhistorie.[17][18][19]
Som sønn av Halvor Lunde var han også oldebarn av ordfører og skogbestyrer Ole Nyhuus d.e.. Han er farfar til Ola Lunde.[20]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aftenposten, utgitt 29. desember 1971[Hentet fra Wikidata]
- ^ Harald Olav Lunde; nettstedet Gravminner i Norge
- ^ Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lunde pressetjeneste. s. 91. ISBN 8299096626.
- ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 345-355.
- ^ Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 2. Oslo: Forlaget Norske gardsbruk. 1943. s. 1346.
- ^ Diesen, Emil (1924). Norsk bank-aarbok 1924; Sparebanker. A/S Økonomisk literatur.
- ^ Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon. Det norske næringslivs forl. 1952. s. 697.
- ^ Nekrolog i Aftenposten 29.12.1971
- ^ Hedmark landbruksselskap gjennom 150 år. Selskapet. 1982. s. 216. ISBN 8271040782.
- ^ Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. 5 : Supplementsbind til Trysilboka for søre og østre Trysil. Trysil kommune. 1989. s. 204. ISBN 8290698046.
- ^ Ordførerrapportene våren 1940; digitalarkivet.no
- ^ Lars Løberg. «Okkupasjonstiden». I: Årbok for Trysil, 1988
- ^ Østlendingen 25. oktober 1947. 1947. s. 3.
- ^ Harald Lunde. «Myrer, myrdyrking og bureising på myr i Trysil». I: Meddelelser fra Det Norske Myrselskap, 1934
- ^ Harald Lunde (1922). «Jordbruket i Trysil». Trysilbanen. Komiteen. s. 37-41.
- ^ Harald Lunde (1959). «Tore i Trysil : litt om setrer som er nedlagt på grunn av overtro». Gløtt fra Glåmdalen. s. 146-149.. «Tore» er dialektnavnet på huldra i Trysil
- ^ Harald Lunde (1964). «Jord- og husdyrbruk etter 1860». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. s. 236-269.
- ^ Harald Lunde (1964). «Det gamle Trysil». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. s. 376-445.
- ^ Norske gardsbruk. Hedmark fylke 6. Oslo: Forlaget Norske gardsbruk. 1978. s. 57.