Hans Rudolf von Bischoffswerder
| Hans Rudolf von Bischoffswerder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1741[1][2] Ostramondra | ||
| Død | 31. okt. 1803 (61 år) Marquardt Potsdam | ||
| Beskjeftigelse | Kammerherre, diplomat | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden | ||
Hans Rudolf von Bischoffwerder (født 13. november 1741 i Ostramonda i Thüringen, død 30. eller 31. oktober 1803 i Marquardt, Potsdam) var en rådgiver av Fredrik Vilhelm II av Preussen.
Bischoffwerder kom fra en saksisk adelsfamilie. Faren var kaptein Hans Rudolf von Bischoffwerder. Gjennom hans kone Henriette Wilhelmine av Bünau, kom gården i ridderskapet Ostramondra i Bischoffwerders besittelse.
I 1756 studerte Hans Rudolf jus ved Universitetet i Halle. I 1760 ble han ansatt i Preussens kongeligeLeibkarabinierregiment, hvor han i 1761 ble forfremmet til fenrik.
Etter syvårskrigen og Freden i Hubertusburg ble han utnevnt til kammerherre ved det kursaksiske hoffet og stallmester til hertug Karl von Sachsen (1733–1796).
I 1778 var han igjen i den prøyssiske militære tjeneste. Der møtte han prinsen av Preussen, senere Fredrik Vilhelm II av Preussen, hvor han skaffet seg den største tillit.
Etter prinsens bestigelse av tronen ble han i 1786 oberstløytnant og Flügeladjutant. I 1789 ble han forfremmet til kongens Generaladjutant og sendt som prøyssisk utsending til kongressen i Sistova.
Da han kom tilbake i 1791 ble han forfremmet til generalmajor. Han overtalte kongen til å inngå en forsoning med Østerrike for å bygge opp en forståelse av deres holdning til Frankrike, noe som førte til krigen i 1792. Det ugunstige forløpet som denne fikk, førte til et kjøligere forhold mellom han og kongen. Som prøyssisk utenriksminister ved den polske delen av Preussen, skjenket han likevel svære slotts-komplekser til kongen.
Som frimurer tilhørte Hans Rudolf i utgangspunktet den retningen som ble kalt den strikte observans. Gjennom Johann Christoph von Wöllner ble han medlem av Ordenen av Gull- og Rosenkorset. Hans Rudolf hadde også kontakt med Greven av Saint Germain, som stod oppført på medlemslisten til Illuminatus-ordenen. I 1777 besøkte han greven, på oppdrag av sin venn Friedrich August von Braunschweig-Wolfenbüttel.
Etter Fredrik Vilhelm IIs død i 1797 overrakte han den kongelige Insignia til den nye regenten. Han ble likevel avskjediget og døde den 30. eller 31. oktober 1803 på sin landeiendom Marquardt nær Potsdam. Med hans sønn, som ble generalmajor, forsvant slekten Bischoffwerder i Preussen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann Rudolf Bischoffwerder, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bischoffwerder-johann-rudolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johannes Schultze: Hans Rudolf von Bischoffwerder. In: Historische Kommission für die Provinz Sachsen und für Anhalt (Hrsg.): Mitteldeutsche Lebensbilder. 3. Band Lebensbilder des 18. und 19. Jahrhunderts. Selbstverlag, Magdeburg 1928, S. 134–155.
- Theodor Fontane – Havelland / Marquardt von 1795 bis 1803 (dort: Bischofswerder)