Hans Grotz
| Hans Grotz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mars 1923[1][2][2] Schwabegg | ||
| Død | 17. apr. 2020[3][4] (97 år) Unterhaching[3] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Hans Grotz (født 13. mars 1923 i Schwabegg ved Schwabmünchen i Tyskland, død 17. april 2020 i Unterhaching) var en tysk historiker, katolsk prest og medlem av jesuittordenen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Grotz trådte i 1946 inn i jesuittordenen, avla sine ordensløfter 15. januar 1946 og ble presteviet 31. juli 1956. I 1964 tok han doktorgrad ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma med et arbeid om de orientalske kirker. I 1967 habiliterte han seg i Innsbruck, der han så frem til 1973 var dosent for patrologi og eldre kirkehistorie. Etter to år som sykesjelesørger i Würzburg underviste han fra 1975 som professor i middelaldersk kirkehistorie ved Gregoriana i Roma.[5]
Han døde i april 2020 i en alder av 97 år i Unterhaching som følge av COVID-19.[6]
Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Die Hauptkirchen des Ostens. Von den Anfängen bis zum Konzil von Nikaia 325 (= Orientalia Christiana analecta. Band 169). Pont. Inst. Orientalium Studiorum, Rom 1964, OCLC 1036118692 (også Dissertation, Gregoriana 1964).
- Erbe wider Willen. Hadrian II. (867–872) und seine Zeit. Böhlau, Köln 1970, ISBN 3-205-08065-3.
- La storiografia medioevale. Introduzione e sguardo panoramico. Ed. Pontificia Università Gregoriana, Rom 1993, ISBN 88-7652-661-7.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2011165414[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Angelicum ID 62373[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b neuesruhrwort.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jesuiten.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.jesuiten.org/news/jesuitenpater-hans-grotz-sj-verstorben.
- ^ Corona: Jesuitenpater und Kirchengeschichtler Hans Grotz gestorben lest 18. april 2020