Hans Emil Huitfeldt-Kaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Emil Huitfeldt-Kaas
Født14. september 1869
Død15. oktober 1948 (79 år)
Far Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas
Søsken Hans L. C. Huitfeldt, Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Hans Emil Huitfeldt-Kaas (født 14. september 1869, død 15. oktober 1948) var en norsk diplomat.

Etter examen artium 1887 og cand.jur. 1892 ble han advokatfullmektig og edsvoren fullmektig, fra 1897 tilsatt i Indredepartementet og fra 1899 i dets utenriksavdeling. Etter et opphold i London 1900 og Paris 1900–1902 ble han i 1904 visekonsul i Shanghai, fra 1906 sekretær ved legasjonen i København, ditto ved legasjonen i London fra 1908 der han ble gift i 1911. Fra 1912 var han konstituert legasjonsråd i Berlin noen år, før han i 1917 flyttet til Haag for å være det samme, etter hvert forfremmet til chargé d'affaires. Fra 1922 til sin avskjed fra diplomatiet i 1935 var han sendemann stasjonert ved Norges legasjon i København, samtidig som han også virket som sendemann til Haag.

Han mottok en rekke ordener, deriblant den norske St. Olavs Orden.

Hans Emil var sønn av riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834–1905) og Hanna Lovise Charlotte Huitfeldt (1845–1876). I 1911 giftet han seg med Dorothy Marianne Morton Latham (1889). De var foreldre til blant andre sivilingeniør Paul Latham Huitfeldt-Kaas (1914–2007).

Familien Huitfeldt er av dansk opprinnelse, så i 1941 kunne Hans Emil overta det Kaaselundske fideikommiss (en grunnkapital som stammet fra salget av stamhuset Kaasenlund) fra sin bror, biologen Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941). En annen bror av Hans Emil var lege Hans Ludvig Carl Huitfeldt (1876–1969).[1][2] Etter Hans Emils død i 1948 gikk kommissariatet til sønnen Paul.

Referanser[rediger | rediger kilde]