Hans Christian Christiansen Hagerup
| Hans Christian Christiansen Hagerup | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. juli 1685[1] | ||
| Død | 10. jan. 1753[1] (67 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Christian Christiansen Hagerup (født 21. juli 1685, død 10. januar 1753) var kjøpmann, skipsreder og rådmann i Trondhjem.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Han var født på handelsstedet Fjølvika i Gravvik, Nærøy i Namdalen, på en tid da hans far Christian Hagerup var handelsmann der (Se Hagerup (slekt)).
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gått i lære hos Hans Clausen Kiemler (1655–1717) ble han i København både kjøpmann og reder, eier av «De Frede». Hans C. C. giftet seg i 1707 med Lydia Manzin (født Hammond), datter av Thomas Hammond. Lydias datter fra første ekteskap ble gift med Hans C. C. Hagerup sin far. Med på ekteskapet fikk Hans en større formue og brygge i Kjøpmannsgata. Han ervervet seg i 1721 landstedsgården Belbuan i Strinda, og lot i 1746 oppføre privatboligen Kjøpmannsgata nr. 34, senere kalt Gramgården efter Jacob Schavlan Gram (senere eier). Bygget overlevde storbrannen i 1841, men ble senere revet i 1951 for å gi plass til en moderne forretningsgård.
I 1709 er han eier av «St. Catharina» og var deleier i «Jomfru Maria», samt tok borgerskap i Trondhjem 17. mai 1709. Da kong Fredrik IV trakk Norge med i en krig forliste også Hagerups skip «Freden» i 1709 og St. Catharina i 1715, samt andre skip han var deleier i, nemlig Schiaffer Jacob i 1711, Staden Trondhiem i 1712, Waagende Trane i 1713. Ellers var han deleier av Løvendal og Den Opadgaaende Sol. For fart til Arkhangelsk eide han St. Peters i 1731 og Vasilius i 1733 sammen med Vasili Christensen.[2]
Han tok opp stor handelsaktivitet nordover (eide Hallen og Froøyene, Horten vær på Leka), på Finnmark og i Arkhangelsk. Han eiet Hallen og Froøene samt Horten vær i Leka. I 1729 kjøpte han Sør- og Nord-Gjæslingan, Sørøya og Haraldsøya. Det ble sagbruk, Ila mølle (1724), Trolla mølle (1746) og fra 1730-årene også bergverk (Tynset, Lillelvdalen, Folldal kobberverk, Hans Hagerup/Elvedalske kobberverk 1739–47). Ved Ilelven anla han spikerfabrikk og videreførte tidligere plattkobber- og plattblymøller.
På skipsredersiden anla han skipskran på Bakklandet i 1724 og laget sitt eget tauverk på Kalvskinnet reperbane, hvor han fikk fornyet privilegium i 1737.[3] Han eide jorder og en gård i Kongens gate, såvel som å ha gitt navnet sitt til Hagerupbakken og Hans Hagerups gate på Kalvskinnet. Hagerups brygge i Kjøpmannsgata 51 stod like ved Dronningens gates allmenning eller Hagerupallmenningen.
Han var sterk tilhenger av Thomas von Westen (1682–1727) som fikk bo på Belbuan fra 1725. Han var regnskapsfører for Nordlandsmisjonen 1721–46. Han var verge for Nidarosdomen 1719–33, og ordnet opp efter lynnedslaget og brannen i 1719. Dette året var han også en av de tolv menn som grunnla det nye Waisenhuset, som lå (og ligger) like ved Nidarosdomen.
I 1733 fikk han i gang bygging av det nye tukthuset (ferdig på Kalvskinnet i 1788). Han ble i 1735 borgermester (en slags rådmann, han hadde vært viserådmann fra 1728).
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Om Trondhjems handel (1737)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Hans Christian Hagerup, www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Henry Berg (1938). «Trondhjems sjøfartsmuseums årsskrift. 1938-1940 1 : Trondhjems sjøfart under eneveldet 1660-1814». Trondheim.
- ^ Jarle Vindheim. «Reperbaner i Trondheim 1637–1925».