Hans Borolien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Borolien
Født5. mars 1860[1]Rediger på Wikidata
Død4. desember 1952[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Gravlagt Sør-Fron[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse MusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hans O. Borolien (født 5. mars 1860, død 4. desember 1952) var en gammeldansmusiker fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Hans kom fra husmannsplassen Isumløkken, men kjøpte etter foreldrenes død sitt eget småbruk høyt oppe i nørdre lia på 1890-tallet. Han startet først å spille på enrader trekkspill, men fikk rundt 1910 kjøpt seg en torader gjennom landhandler Amund Rudi. I løpet av de årene han spilte (fram til midten av 1920-tallet) lagde han flere toradermelodier, hvorav enkelte, som f.eks. «Boroligaloppen», fremdeles brukes – både i Gudbrandsdalen og ellers i landet.

Borolien var kjent som en dyktig musiker og tilhørte den gamle garden musikanter, som kunne lære seg en melodi etter gehør ved å høre andre spille, uten bruk av noter. En annen låt, som fremdeles brukes, er «Purka satt fast i grinda». Hans fikk trolig inspirasjon til de låtene han lagde både gjennom grammofonplater og ved at han hørte andre gammeldansmusikere spille opp til dans på forskjellige sammenkomster, som datidens fester og martnaer.

Hans kunne gå milevis for å spille opp til dans og tjente seg mange gode slanter på den måten. En gang han hadde vært borte en stund kom han hjem med 150 kroner, som på den tiden var en god attåtinntekt for en småbruker. Han var gift med Ane Ekre (1858–1930) og fikk med henne 11 barn mellom 1878 og 1903. Et av hans oldebarn, Arne Vangen (1943–) fra Sør-Fron, spilte selv mange av oldefarens melodier på trekkspill og torader, og har lært opp mange unge gammeldansmusikere innen den gamle sjangeren i midt-Gudbransdalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]