Hans Achelis
| Hans Achelis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1865[1][2] Bremen | ||
| Død | 23. feb. 1937[3] (71 år) Leipzig[4] | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, kirkehistoriker, teolog, universitetslærer, evangelical theologian | ||
| Far | Ernst Christian Achelis | ||
| Barn | Johann Daniel Achelis | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1929–) (ordinær medlem) | ||
Hans Georg Achelis (født 16. mars 1865 i Hastedt ved Bremen, død 25. februar 1937 i Leipzig, var en tysk evangelisk teolog, kirkehistoriker og arkeolog.[5] Han var sønn av Ernst Christian Achelis.
Achelis, som var elev av Adolf von Harnack, ble etter studier i Erlangen, Marburg og Berlin, privatdosent i Göttingen i 1893, professor i Königsberg i 1901, i Halle i 1907, i Bonn i 1916 og i Leipzig i 1918 (som etterfølger til Albert Hauck). I 1929 ble Achelis medlem av Sächsische Akademie der Wissenschaften. Han ble emeritus 1935.
Bibliografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Das Christentum in den ersten drei Jahrhunderten (2 bind, 1912; 2. opplag 1925)
- Die Katakomben von Neapel (1937)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.leipzig-lexikon.de, besøkt 30. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prof. Dr. phil. habil. et Lic. theol. Hans Georg Achelis i Professorenkatalog der Universität Leipzig | catalogus professorum lipsiensium