Hannibal Peter Selmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hannibal Peter Selmer
Født9. sep. 1802[1]Rediger på Wikidata
Død2. okt. 1877[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Beskjeftigelse HistorikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Hannibal Peter Selmer (født 9. september 1802 på gården Meen ved Porsgrund i Bratsberg Amt i Norge, død 2. oktober 1877Frederiksberg ved København) var personalhistoriker og sprogrenser (purist).

Han var sønn av amtmann over Bratsberg Amt Johan Henrik Selmer (1756–1831) og Inger Marie Müller (1774–1828). I sin tidligste barndom kom han til Vejle i Jylland, da faren i 1803 ble amtmann der.[2] I 1814 gikk han i Horsens skole, hvor han ble student i 1820. I 1826 ble han juridisk kandidat. Han ble kopist under direksjonen for Universitetet og Sorø Akademi i 1828, og avanserte i 1831 til kancellist. I årene 1836–37 reiste han i Tyskland, Italia og Frankrike, ved sin hjemkomst ble han utnevnt til kontorsjef ved nevnte direksjon. 14. desember 1837 giftet han seg med Johanne Adelaide Wilkens (1809–1852), datter av kontorsjef i Nationalbanken Jessenius Nicolai Henrik Wilkens og Johanne Hwiid. Ved direksjonens oppløsning i 1848 ble Selmer avskjediget, men ble samme år utnevnt til justisråd.

Sprogrenseren[rediger | rediger kilde]

Selmer utga flere periodiske skrifter som Akademiske Tidender (1833–41), Kjøbenhavns Universitets Aarbog (1837–48) og Nekrologiske Samlinger (1849–52) – med biografier over nylig avdøde i inn- og utland. Størst oppmerksomhet vakte han dog med sine puristiske verk, spesielt med boken: Om de i det danske sprog forekommende fremmede ord samt tyskagtigheder, andre ufuldkommenheder og sprog- og retskrivningsfejl (1861). Selmer anså det for sitt livs viktigste oppgave å utrydde fremmedordene i sproget.[3] Han var lidenskapelig oppttatt av å finne nye danske ord til erstatning for de utenlandske, hvilket resulterte i ord som Gudvidenskab for teologi, prøvestiller for kandidat, ildbrummeri for artilleri og kæløje for å kokettere.[4] Disse ordkonstruksjonene medførte at verket ikke ble særlig godt mottatt, da de pussige ordene kom til å overskygge de gode og mere anvendelige ordforslagene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]