Haider Ali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haider Ali
HyderAli.jpg
Født1720Rediger på Wikidata
BudikoteRediger på Wikidata
Død7. des. 1782[1]Rediger på Wikidata
ChittoorRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[2]Rediger på Wikidata
Far Fath MuhammadRediger på Wikidata
Barn Tipu SultanRediger på Wikidata
Nasjonalitet IndiaRediger på Wikidata
Gravlagt SrirangapatnaRediger på Wikidata

Tresnitt av Haiders grav (Robert Home 1794)

Haider Ali (født omkring 1720 i Budikote, død 7. desember 1782 i Chittoor) var en indisk hærfører, som ble hersker i Mysore i Sør-India.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nøyaktig når Haider Ali ble født, vites ikke med sikkerhet. Forskjellige historiske kilder oppgir datoer mellom 1717 og 1722.[3]

Det er også variasjoner vedrørende hans slektsbakgrunn. Noen kilder vil at hans bestefar nedstammet fra en slekt som opprinnelig bodde i Bagdad,[4] mens andre mener at hans forfedre var fra det om senere ble til Afghanistan.[4] En tredje framstilling, skrevet av hans franske offiserer, følger Haiders egen fortelling om å nedstamme fra arabere av klanen banu Hashim av stammen Quraysh, det vil si profeten Muhammads stamme.[5]

Hans far, Fath Muhammad, var født i Kolar, og kommanderte en styrke på 50 mann i bambusrakettartilleriet (for det meste benyttet til signalisering) i nawaben av Karnatiks hær.[6] Fath Muhammad begynte senere i tjeneste for wodeyar-rajaene av kongedømmet Mysore, der han ble en mektig militær kommandant. Wodeyarene gav ham Budikote som jagir (landkonsesjon), der han tjente som naik (guvernør).[3]

Haider Ali ble født i Budikote. Han var Fath Muhammads femte barn, og den andre av hans tredje hustru.[3]

Veien til makten[rediger | rediger kilde]

Haider Alis tidlige år er ikke så vel dokumentert, men han gikk inn i det militære sammen med sin bror Shahbaz etter at deres far døde i kamp.[7]

Haider Ali tjenestegjorde for herskeren av Arcot før han gikk i tjeneste for maharajaen av Mysore. Han deltok fra 1749 i krig mot Hyderabad og fikk befal over stadig større avdelinger.

Hersker i Mysore[rediger | rediger kilde]

Til slutt ble han så mektig at han i 1761 kunne gjøre seg selv til faktisk hersker i Mysore.[8]

Haider Ali organiserte og utrustet Mysores hær etter europeisk mønster. Franske offiserer ble ansatt. Med denne hæren maktet han å underlegge seg det meste av det sørlige India. Han skaffet ved erobring Mysore tilgang til havet og forøket ytterligere sin maktstilling. Han lå i krig med Marathariket og med nizamen av Hyderabad, og allierte seg med franskmennene, som rivaliserte med Det britiske ostindiske kompani om innflytelse i India.[9] To kriger ble utkjempet mot britene, først fra 1767 til 1769 og deretter fra 1780 til 1784. Den første krigen endte med at han kunne påtvinge sine betingelser på britene, men Haider Ali nøyde seg ikke med det da han så på britene som en avgjørende trussel og ønsket å drive dem ut av India for godt.[10]

Haider Alis herredømme på sitt største (1780)

Han trodde seg i 1779 sterk nok til å våge en avgjørende kamp mot britene. I denne vant han i 1780 seier i slaget ved Conjeeveram, men ble beseiret senere i flere slag av generalløytnant Eyre Coote. Midtveis i denne andre krigen døde han imidlertid av sykdom, og kampen ble ført videre av sønnen Tipu Sultan (1750–1799).[11] Sønnen overtok et stort kongerike, avgrenset i nord av elven Krishna, mot øst av de østlige Ghats og mot vest det arabiske hav.[12][trenger bedre kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118983989, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Bowring, p. 13
  4. ^ a b Bowring, p. 12
  5. ^ de la Tour, s. 34
  6. ^ Narasimha et al, p. 120
  7. ^ Rao Punganuri, s. 1
  8. ^ Hermann Kulke og Dietmar Rothermund: History of India, 3. utgave, London: Routledge, 1997, s. 217.
  9. ^ Kulke og Rothermund, s. 217f.
  10. ^ Kulke og Rothermund, s. 219.
  11. ^ Kulke og Rothermund, s. 220.
  12. ^ Sen, Sailendra (2013). A Textbook of Medieval Indian History. Primus Books. ISBN 978-93-80607-34-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]