HMS «New Zealand» (1911)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HMS «New Zealand»

HMS «New Zealand» var en av tre Indefatigable-klassen slagkryssere. Hun tjenestegjorde i Royal Navy og var bestilt av newzealandske myndigheter som en gave til Storbritannia. Kommando ble heist i 1912. Hun var tiltenkt å tjenestegjøre ved China Station, men newzealandske myndigheter gav tillatelse til å bruke skipet i britiske farvann.

I 1913 dro skipet på et ti måneder langt flåtebesøk i det britiske imperiet med spesielt fokus på New Zealand. Hun var tilbake i britisk farvann ved starten av første verdenskrig og tjenestegjorde som del av Royal Navys Grand Fleet. Under krigen deltok hun i de tre større sjøslagene i Nordsjøen, Helgolandsbukten, Doggerbank og Jylland. Hun var delaktig i senkingen av to kryssere. Hun fikk rykte på seg å være et heldig skip, siden hun bare ble skadet en gang og da uten noen fallene. Dessuten var kapteinen iført en piupiu (krigerskjorte) og tiki (amulett) som var gitt i gave av Māoriene og skulle bringe hell.

Etter krigen var HMS «New Zealand» på en ny verdensomseiling som del av admiral John Jellicoes inspeksjon av sjøforsvaret i det britiske imperiet. Som del av Storbritannias forpliktelser ved Marinetraktaten i Washington ble HMS «New Zealand» solgt til opphugging i 1922.