HMS «Gotland»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HMS «Gotland»
HMS Gotland (cruiser), 1936.jpg
Karriere
Land Naval Ensign of Sweden.svg Sverige
Type Krysser / moderskip for sjøfly
Klasse «Gotland»
Verft Götaverken, Göteborg
Bestilt 7. juni 1930
Kjølstrekking 1930
Sjøsatt 14. september 1933
Operativ 14. desember 1934
Ut av tjeneste 1. juli 1960
Skjebne Solgt for opphugging 1. april 1963
Tekniske data
Deplasement 4 750 tonn
Lengde 133,30 m
Bredde 15,39 m
Dypgang 4,50 m
Framdrift Dampturbiner, 33 000 hk
Hastighet 27 knop
Rekkevidde nautiske mil ved 12 knop
Pansring 25 mm (dekk)
25 mm (tårn)
Bestykning 6× 6" kanoner (2×2 og 2×1)
4× 3" luftvernkanoner
4× 25 mm luftvernkanoner
6× 21" torpedorør (2×3)
Mannskap 480
Fly 8

HMS «Gotland» var en svensk krysser og moderskip for sjøfly.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at det svenske flygvapnet ble etablert som egen forsvarsgren 1. juli 1926 følte man i den svenske marinen en viss frykt for at de ville miste kontrollen over luftoperasjoner over havområdene. Samme år hadde en nemnd utnevnt av forsvarsministeren foreslått å bygge moderskip for sjøfly. Marinen bestemte seg for å følge forslaget så raskt som mulig og man kom frem til et design som var en hybrid mellom en krysser og et moderskip for sjøfly.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En Hawker Osprey på katapulten ombord på HMS «Gotland»

Hovedbestykningen bestod av seks Bofors M30 6" kanoner, fire av dem plassert i par i to elektrisk-hydrauliske tårn og to i hver sin kasematt på hver side av broen. Dette var den siste kjente gangen man bygde et krigsskip med kasematter.[1] Egentlig skulle hun ha hatt tre tårn, men skroget viste seg å være for lite.

For luftvern hadde hun en 2×3" kanon, to enkle 3" kanoner og fire 25 mm kanoner. I tillegg var hun utstyrt med to triple 21" torpedorør. I 1937 hadde hun også fått en 2×25 mm luftvernkanon.

Hele akterdekket, som utgjorde en tredel av skipets lengde, var reservert for fly og hadde en dreibar katapult foran dekket og en kran for å bring flyene opp fra vannet igjen. på flydekket var det et system av skinner med små vogner som flyene kunne beveges over dekket på. HMS «Gotland» hadde en kapasitet på åtte fly, men vanligvis førte hun bare seks fly. Flygruppen bestod av britiskbygde Hawker Osprey sjøfly som ble levert fra 1934.

Ombygging 1943/44[rediger | rediger kilde]

I 1943/44 ble HMS «Gotland» bygget om til krysser uten flydekk. Katapult, kran og skinner ble fjernet og dekket ble utstyrt med fire Bofors M1936 2×40 mm og to 2×20 mm luftvernkanoner.

Ombygging 1955[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble HMS «Gotland» ombygd og modernisert. De to 6" kanonene i kasemattene ble fjernet og alle 3" kanonene ble erstattet med M1948 40 mm kanoner som også erstattet de tidligere M1936 40 mm kanonene, også resten av de lette luftvernkanonene bortsett fra 2×25 mm kanonen ble byttet ut med 40 mm kanoner. Hun ble også utstyrt med et komplett radarsystem.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Perspektiv av flydekket til HMS «Gotland» før hun ble ombygd

De første årene av tjenesten til HMS «Gotland» var preget av treningstokt og havnebesøk verden over, noe som tok slutt med den andre verdenskrig. Krigen begrenset henne til svenske farvann, men hun gjorde seg bemerket da hun rapporterte en observasjon av det tyske slagskipet «Bismarck» i mai 1941 til de allierte.

I 1943 var flyene hennes foreldede og uten noen reell erstatning for disse, samt at man kunne oppnå samme dekning med landbaserte fly, fant man ut at hennes rolle som moderskip for sjøfly var utspilt og bestemte seg for å bygge henne om til en ren krysser med vekt på luftvern. I denne formen stod hun ferdig i april 1944.

I 1955 ble hun igjen modernisert, men allerede i 1956 ble hun satt i reserve og 1. juli 1960 ble hun tatt helt ut av tjeneste. 1. april 1963 ble hun solgt for opphugging.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • M.J. Whitley (1999). «Gotland Class». Cruisers of World War Two. London: Arms and Armour Press. s. 223-225. ISBN 1-86019-874-0. 
  1. ^ Bernhard Ireland (2005). The Illustrated Guide to Aircraft Carriers of the World. London: Hermes House. s. 248. ISBN 1-84477-746-4.