HMS «Arethusa» (1934)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Arethusa»
Karriere
LandNaval Ensign of the United Kingdom.svg Storbritannia
TypeKrysser
Nummer26
KlasseArethusa-klassen
VerftChatham Dockyard
Kjølstrekking25. januar 1933
Sjøsatt6. mars 1934
Operativ23. mai 1935
Ut av tjeneste1945
SkjebneHugget opp i 1950.
SøsterskipHMS «Galatea», HMS «Penelope», HMS «Aurora»
Tekniske data
Deplasement4736 tonn
Lengde154 m
Bredde16 m
Dypgang4,3 m
Framdrift4 x Parsons girede dampturbiner
Hastighet32 knop (59 km/t)
Pansring1-2 tommer (2,54-5,08 cm) magasinbeskyttelse, 2,25 tommer (5,7 cm) i vannlinje.
BestykningOriginalt:


3x 6-tommer (152 mm) doble kanoner
4x 4-tommer (102 mm) enkle antiluftskyts
2x 0.5 tommer (12,7 mm) firling maskingeværer
2x 21-inch (533 mm) triple torpedorør
April 1942 – oktober 1942:
3x 6-tommer (152 mm) doble kanoner
4x 4-tommer (102 mm) tvilling antiluftskyts
2x 40 mm pom-pom firling antiluftskyts
6x 20 mm Oerlikon enkle antiluftskyts
2x 21-tommer (533 mm) triple torpedorør
April 1944 – 1946:
3x 6-tommer (152 mm) doble kanoner
4x 4-tommer (102 mm) doble antiluftskyts
2x 40 mm Bofors firling antiluftskyts
4x 20 mm Oerlikon doble antiluftskyts
3x 20 mm Oerlikon enkle antiluftskyts


2x 21-inch (533 mm) triple torpedorør
Mannskap500
Fly1 sjøfly, fjernet i 1940.

HMS «Arethusa» var en krysser i den britiske marinen, bygget i 1933. Totalt seks fartøyer i samme klasse var planlagt, men bare fire ble bygget. To av disse ble senket under andre verdenskrig.

Mulig norsk overtagelse[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble det planlagt anskaffet en krysser for den norske Marinen. Forslaget om en krysser ble fremsatt i treårsplanen for gjenreisning av forsvaret i Norge, framlagt av Forsvarsdepartementet i september 1946. HMS «Arethusa» ble i forbindelse med denne planen vurdert anskaffet til Norge.

Sjøforsvaret skulle, ifølge denne planen, være havgående, og ha evne til å møte en fiende offensivt ute i åpent hav. Samtidig skulle de aller fleste, tidligere norske og de av den tyske invasjonsstyrken nybyggede, kystfort være i beredskap, og kunne bemannes på kort varsel. Kystfortene skulle ha hovedansvaret for det nære kystforsvar (skjærgårds- og innløpsforsvar), mens Marinen skulle søke å holde fienden unna kysten.

Ifølge planen skulle Marinen bestå av én krysser, fem større jagere, åtte mindre jagere, tre korvetter, 5 ubåter, 10 motortorpedobåter og et antall mindre fartøyer til kystforsvar.

Krysseren Arethusa ble aldri anskaffet, Stortinget gikk i mot bevilgninger til denne overtagelsen.