Høyspentkabel
En høyspentkabel er en elektrisk kabel som er konstruert for drift med høyspenning ( elektrisk spenning over 1 kV). Denne typen kabel anvendes blant annet for overføring av høy effekt (opp til mer enn 1 GW og spenninger på opp til en størrelsesorden 500 kV) i kraftnett for elektrisk strømforsyning, som et Alternativ til luftledninger og gass-isolerte rørledere. Andre anvendelsesområder er for eksempel høyspent likestrømsoverføring (HVDC) og sjøkabler.
Som alle andre kabler kjennetegnes høyspenningskabler ved en isolerende kappe rundt den spenningsførende elektriske lederen. Høyspentkabler har vanligvis bare én leder i hver kabel. For vanlige elektriske energinettverk med tre-faset vekselstrøm er tre individuelle, parallelle, høyspentkabler nødvendig. På grunn av den høyere spenningingen er isolasjonsmaterialet tykkere for å kunne motstå de høye elektriske feltstyrkene, og det inkluderer en ytre avskjerming for å fastlegge den elektrisk feltstyrkegradienten i isolasjonsmaterialet.
Oppbygning[rediger | rediger kilde]
Høyspentkabler, særlig kabler for driftsspenninger over 100 kV, er oppbygd symmetrisk om aksen, slik at det elektriske feltet får en sylindrisk symmetri, og består i kjernen av bare én elektrisk leder. De er oppbygd i flere lag, slik det er vist i tegningen.
I midten er den egentlige lederen, som er laget av kobber eller aluminium, med et tverrsnitt på opp til 3500 mm2, på bildet merket med med (1). Deretter ligger et svakt elektrisk ledende lag (2), etterfulgt av det egentlige isolasjonsmaterialet (3). Deretter kommer et svakt ledende lag (4), etterfulgt av en ytre elektrisk avskjerming (5) og ytre isolasjon som beskytter mot miljømessige påvirkninger, fuktighet og mekaniske skader[1].
De svakt ledende lagene på begge sider av isolasjonsmaterialet brukes for å kontrollere det elektriske feltet. De sikrer en jevn og glatt overflate mellom den elektriske lederen og isolasjonen. Uten det svakt ledende laget ville det kunne oppstå lokale feltstyrkespisser i overgangsområdet på grunn av ujevnheter i produksjonen, disse kan utløse delutladninger som kan føre til elektrisk gjennomslag og dermed forårsake termisk ødeleggelse av kabelen. Dessuten tjener de til å unngå luftlommer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ E. Kuffel, W.S. Zaengl. High Voltage Engineering: Fundamentals (engelsk) (2. utg.). Newnes. ISBN 0-7506-3634-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Teknisk håndbok Kraftkabel (PDF) (4. utgave utg.). Draka. 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 20. desember 2016. Besøkt 26. januar 2018.