Guyot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bear Seamount, en guyot

En guyot er et undersjøisk vulkanfjell med flat topp. Den første ble oppdaget av amerikanske marinefartøy i Stillehavet under andre verdenskrig og senere oppkalt etter naturforskeren Arnold Guyot (1807–84).

Man oppdaget etterhvert hundrevis av guyoter. Fra den flate havbunnen, ofte på ca. 3000 til 4000 meters dyp, rager de opp som isolerte, avkuttede kjegler. Toppflaten synes å ha blitt dannet ved bølgeabrasjon, men kan likevel ligge på ca 1000 meters dybde. Guyoter har med andre ord ofte sunket ned etter at de ble dannet.

Funnet av guyotene førte, sammen med andre submarine observasjoner, til hypotesen om havbunnspredning: bunnen av verdenshavene sprer seg eller glir bort fra midthavsryggene i retning inn mot kontinentene i samband med platetektonikk. Vulkanene følger med underlaget, som gradvis synker mens det beveger seg mot kontinentene. Dette stemmer med at de guyotene som ligger nær kontinentet, har sunket mer enn dem som ligge midt ute i verdenshavene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Guyoter. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Hentet 21. november 2013 fra http://snl.no/guyoter.