Gustavs Zemgals
| Gustavs Zemgals | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1871[1][2] Džūkste Parish | ||
| Død | 6. jan. 1939[1][2] (67 år) Riga[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva | ||
| Parti | Demokratisk sentrum | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Latvia | ||
| Gravlagt | Mežakirkegården | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Trestjerneordenen 3. klasse av Trestjerneordenen | ||
Gustavs Zemgals (født 12. august 1871 i Džūkstes pagasts i Guvernementet Kurland i Keiserriket Russland, død 6. januar 1939) var en latvisk advokat, politiker og den annen president i Latvia.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Zemgals gikk i grunnskole i Saka pagasts, og fortsatte utdannelsen i Rigas Nikolaj-gymnasium. Han dimitterte fra Universitetet i Moskva i 1899 med en grad i jus, hvorpå han vendte hjem.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I hjemlandet virket som advokat, avisredaktør og politisk aktivist. I 1904, under den russisk-japanske krig, ble Zemgals mobilisert og sendt til fronten, hvor han tilbragte halvannet år og ble forfremmet til kaptein.
Etter sin tilbakekomst i 1905 ble Zemgals en av skaperne av en ny liberal avis Jaunā Dienas Lapa (Bladet Ny Dag) og fortsatte som redaktør av denne avis. Han var også redaktør for avisen som avløste Jaunā Dienas Lapa – Mūsu Laiki (Vår Tid).
I juli 1907 ga Rigas distriktsdomstol Zemgals en tre måneders dom for hans arbeid med Mūsu Laiki. Kort tid etter etablerte Zemgals Latvias demokratiske parti sammen med noen andre politiske aktivister. I perioden fra 1912 til 1914 arbeidet Zemgals også på bladet Domas (Tanker).
Ved første verdenskrigs utbrudd ble Zemgals igjen mobilisert, og i første omgang tildelt en infanteridivisjon i den midterste del av det nåværende Latvia, men senere ble han sendt til Finland. Etter sin tilbakekomst til Riga ble Zemgals valgt som formann for byrådet, reelt borgmester, den 23. april 1917. Høsten 1917 valgte Rigas midlertidige byråd Zemgals gjentatte ganger som formann for byrådet. På dette tidspunkt var han aktiv i Latvias radikal-demokratiske parti.
Fra 1918 var Zemgals aktiv i Latvias midlertidige nasjonale råd, Latvias folkeråd, hvor han arbeidet med spørsmål i forbindelse med de besatte latviske områder. Som medlem av Latvias radikal-demokratiske parti ble han annen stedfortreder for formannen for Latvias folkeråd, et representativt råd for latviske politiske partier og organisasjoner. Mens han hadde dette embede, var han formann ved folkerådets møte den 18. november 1918, hvor Republikken Latvia erklærte sin uavhengighet. Den 3. desember 1918 ble Zemgals valgt som formann for Rigas byråd.
Da bolsjevikkene i 1919 var nære ved å oppnå makten og nærmet seg Latvia, sendte folkerådet Jānis Čakste og Zemgals til utlandet for å representere latviske interesser. Čakste, Zemgals og flere andre fra regjeringen dro til København på et britisk krigsskip, men Zemgals vendte tilbake til Latvia bare to måneder senere. Han forsøkte å gjenopprette folkerådet, men Zemgals og en gruppe lojale politikere ble arrestert av den tyske hær.
Senere ble Zemgals medlem av det latviske parlament Saeima for Latvias demokratiske senterparti og var minister i flere regjeringer.
President
[rediger | rediger kilde]I 1927, etter Jānis Čakstes død, ble han valgt som Latvias president. Som president blandet han seg lite i Saeimas lovarbeide, og han sendte kun én lov tilbake til enda en gjennomgang i Saeimaen, mens Zemgals ofte benyttet sin rett til å gi amnesti. I sin tid som president gav Zemgals amnesti til 648 personer, hvorav 172 mottok fullstendig amnesti.
Han tjente som president inntil 1930, da hans valgperiode utløp, og han nektet å stille til enda en periode, selv han ble bedt om det av mange til å gjøre det.
Etter presidentperioden
[rediger | rediger kilde]Zemgals fortsatte deretter sine politiske aktiviteter og ble valgt til det fjerde Saeima som menig medlem og medlem av utenriks-, finans-, handels- og industrikomiteene. I 1931 og 1932 var han også finansminister. I løpet av 1930-årene ble Zemgals artikler offentliggjort i avisen Jaunākās Ziņas (Seneste Nyheter).
Gustavs Zemgals døde den 6. januar 1939 og ligger begravet på Mežakirkegården i Riga.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bq4z1q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gustavs Zemgals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons