Gunnora av Normandie
| Gunnora av Normandie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 950 Rouen | ||
| Død | ca. 1031[1][2] Normandie | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Ektefelle | Rikard I av Normandie (962–)[3][4] | ||
| Søsken | Herfast de Crepon Wewa de Crépon | ||
| Barn | 8 oppføringer
Rikard II av Normandie[3]
Robert le Danois Emma av Normandie[3][5] Hawise of Normandy Maud of Normandy[5] Fressenda of Hauteville Miruel of Hauteville[5] Mauger, Count of Corbeil | ||
Gunnora eller Gunnor (født ca. 950, død 5. januar 1031)[6] var hustru til Rikard I av Normandie. Hennes bakgrunn er ukjent, og den eldste kilden forteller kun at hun var av dansk opprinnelse og navngir hennes slektninger, blant annet broren Herefast de Crepon. Gunnora fikk sju barn med hertug Rikard. Sønnen Rikard II etterfulgte sin far som hertug av Normandie mens datteren Emma ble dronning av England to ganger med to forskjellige ektemenn.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gunnora[a] ble antagelig født en gang rundt 950.[6] Navnet på Gunnoras foreldre er ukjente, men den normanniske krønikeskriveren Robert av Torigny skrev at hennes far var kun en skogvokter fra Pays de Caux, mens Dudo av Saint-Quentin hevdet derimot at hun var edel dansk opprinnelse.[7] Hennes familie holdt eiendommer i vestlige Normandie, og det ble sagt at Gunnora var meget rik.[8] Hennes ekteskap med hertug Rikard I var av stor politisk betydning, både for hennes ektemann som for hennes etterkommere.[9] Rikards ekteskap med Gunnora synes å ha vært et bevisst politisk beslutning for å konsolidere hans posisjon ved å alliere seg med en mektig, rivaliserende adelsfamilie på Cotentinhalvøya sør i Normandie.[10] Hennes bror, Herfast de Crepon, ble stamfar til en betydningsfull normannisk familie.[8] Hennes søstre og nieser[b] ble giftet inn blant de betydelige adelsfamiliene i Normande.[11]
Robert av Torigni har fortalt en legendarisk fortelling om hvordan Rikard møtte Gunnora.[12] Hun bodde sammen med sin søster Seinfreda, hustruen av en lokal skogvokter, da Rikard var på jakt i nærheten. Han hadde fått høre om skjønnheten til skogvokterens hustru og sendte bud på at hun skulle komme til hans seng. Hun avviste hans tilnærmelser og foreslo heller at det var mer respektabelt om han henvendte seg til hennes ugifte søster Gunnora. Rikard tok da Gunnora som sin elskerinne og som han til sist kom til å gifte seg med.[c][13]
I motsetningen til andre territoriale herskere, anerkjente normannerne ekteskap ved samboerskap more danico («på dansk vis»). Men da Rikard ble hindret å navngi deres sønn Robert til å bli erkebiskop av Rouen, ble de to gift, «i henhold til kristen skikk», for å gjøre sine barn legitime i kirkens øyne.[13]
Gunnora er oppført som vitne på hertugens chartere til innpå 1020-tallet, var dyktig i språk og det ble sagt at hun hadde god hukommelse.[14] Hun var en av de viktigste kildene for informasjon til Didos Historia Normannorum, Normannernes historie.[15] Som Rikards enke er hun omtalt som i følget til sine sønner ved en rekke anledninger.[14] At hennes ektemann var avhengig av henne er vist ved parets chartere hvor hun oppført ulikt som regent av Normandie, en megler og en dommer, og i den typiske rollen til den middelalderens aristokratiske mor, en megler mellom ektemannen og sin eldste sønn Rikard II.[14]
Gunnora var en grunnlegger og beskytter av Coutanceskatedralen i Coutances, hvor hun la ned dens første stein.[16] I en av hennes chartere etter Rikards død ga hun to eiendommer til abbediet Mont Saint-Michel, Britavilla og Domjean, som begge hadde blitt gitt til henne av ektemannen som hennes medgift. Gavene ble gitt for sjelen av hennes ektemann og gråten til hennes egen sjel og de til hennes sønner, «grev Rikard, erkebiskop Robert og andre…»[17] Hun bevitnet et charter, ca. 1024-1026, til det samme abbediet ved hennes sønn Rikard II hvor hun sto oppført som Gonnor matris comitis («Gunnora grevens mor»).[18] Gunnora, både som hustru og grevinne,[d] var i stand til å benytte sin innflytelse til at hennes egen slekt ble favorisert og fikk fordeler, og flere av de mest framtredende anglo-normanniske familier på begge sider av den engelske kanal nedstammer fra henne, hennes søstre, og nieser.[14]
Gunnora døde i 1031, og om hun ble født en gang rundt 950, ble hun rundt 80 år gammel, en respektabel alder for en kvinne i middelalderen.[6]
Barn
[rediger | rediger kilde]Rikard og Gunnora ble foreldre til flere barn:
- Rikard II «den gode», hertug av Normandie, død 1026.[19]
- Robert, erkebiskop av Rouen, greve av Evreux, død 1037.[19]
- Mauger, greve av Corbeil, død ?[19]
- Robert Danus, død mellom 985 og 989.[20]
- Emma av Normandie, gift først med Æthelred II og deretter med Knut, begge konge av England, død 1052.[19]
- Hawise av Normandie, gift med Geoffrey eller Geoffroi, hertug av Bretagne, død 1034.[19]
- Maud av Normandie, gift med Odo II, greve av Blois, Champagne og Chartres, død 1006.[19]
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Gonnor (eller Gunnor) navn av skandinavisk opprinnelse (Gunnvör > gammeldansk Gunnur, norsk Gonnor) godt attestert i hertugen Normandie, særlig i slekten til hertugene. Det finnes også noen ganger i normannisk toponymi, for eksempel La Haie-Gonnor (eller la Haie-Gonnord): Haia-Gonnor 1172; Haiam Gonnor 1199; le Haie-Gonnor 1762; La Haie-Gonnor 1953)
- ^ Hennes søstre, Senfrie, Aveline og Wevie foruten også deres døtre er diskutert i detaljer i White, G.H. (1920-21): «The Sisters and Nieces of Gunnor, Duchess of Normandy», The Genealogist, New Series, 37, s. 57-65 & 128-132. Se også: Houts, Elisabeth van (1989): «Robert of Torigni as Genealogist» i: Harper-Bill, Christopher; Holdsworth, Christopher J.; Nelson, Janet L., red. Studies in Medieval History Presented to R. Allen Brown, The Boydell Press, Woodbridge, s. 215-233; Keats-Rohan, K.S.B. (1993): «Aspects of Torigny's Genealogy Revisited», Nottingham Medieval Studies, 37, s. 21-28.
- ^ Geoffrey H. White er blant de historikere som stiller seg tvilsomme til ektheten i denne fortellingen, se White, G.H. (1920-21): «The Sisters and Nieces of Gunnor, Duchess of Normandy» The Genealogist, New Series, 37, s. 58.
- ^ På den tiden som Gunnora levde var det ingen hertug eller hertuginne av Normandie. Hennes ektemann Rikard I benyttet tittelen hertug av Rouen, og som Rikard la til underskriften «greve og konsul», og etter 960 marki (greve over andre grevskap). Gunnora ville aldri ha benyttet tittelen hertuginne, hennes tittel var grevinne og hun ble titulert som det i et skriv til abbediet St. Ouen i Rouen som var gitt av hennes sønn Rikard II. Dog, til tross for at det ikke er historisk korrekt, er likevel hertuginne benyttet av bekvemmelighetshensyn av historikerne; se Bates (1982), Normandy before 1066, Longman, s. 148–150; Douglas (mai 1946): «The Earliest Norman Counts», The English Historical Review, 61 (240), s. 130–131; Crouch, David (2007), s. 18-19 og Dudo av Saint-Quentin; Christiansen, Eric (1998): History of the Normans, Woodbridge: Boydell Press, s. xxiv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dictionary of Women Worldwide[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Gunnor de Crêpon, The Peerage person ID p10218.htm#i102173, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10218.htm#i102173, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Houts, Elisabeth van (2008), s. 40, note 56
- ^ Houts, Elisabeth van (2008), s. 58
- ^ a b Crouch, David (2007), s. 26
- ^ Keats-Rohan, K.S.B. (juli/oktober 1997): «Poppa of Bayeux and Her Family», The American Genealogist, 74 (2), s. 203-204
- ^ Crouch, David (2007), s. 26, 42; Houts, Elisabeth van (2008), s. 27
- ^ Crouch, David (2007), s. 26-27
- ^ Houts, Elisabeth van (2008), s. 95
- ^ a b Houts, Elisabeth van (2008), s. 96
- ^ a b c d Houts, Elisabeth van (2008), s. 59
- ^ Houts, Elisabeth (1999): Memory and Gender in Medieval Europe: 900–1200, Toronto; Buffalo: University of Toronto Press, s. 72
- ^ Houts, Elisabeth van (2008), s. 40 & note 56
- ^ Round, J. Horace, red. (1899): Calendar of Documents Preserved in France, London: Eyre and Spottiswoode, s. 250
- ^ Round, J. Horace, red. (1899): Calendar of Documents Preserved in France, s. 249
- ^ a b c d e f Schwennicke, Detlev (1984): Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, bind II, Marburg: Neue Folge, tabell 79
- ^ «The Dukes of Normandy», English Monarchs
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Crouch, David (2007): The Normans; the History of a Dynasty, London, New York: Hambledon Continuum
- Houts, Elisabeth van (2008): The Normans in Europe, Manchester: Manchester University Press