Gunnar Arnfelt Knudsen
| Gunnar Arnfelt Knudsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1912[1] | ||
| Død | 16. juli 2002[1] (89 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Osvald-gruppen | ||
Gunnar Arnfelt Knudsen (født 4. desember 1912 i Kristiania, død 16. juli 2002 i Oslo) var en norsk sabotør og motstandsmann, under krigen sentral i Osvald-gruppen og en av Asbjørn Sundes mest betrodde menn.
Knudsen dro til sjøs 16 år gammel, og seilte utenriks til han ble 22 år. Da fikk han jobb som elektrisk sveiser, før han begynte å jobbe på brygga. Der ble han tillitsvalgt i fagforeningen. Han var en tid med i AUF, inntil han i 1938 gikk inn i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund og Norges Kommunistiske Parti. I NKP var han spesielt engasjert i støttearbeidet for den spanske republikken i kampen mot Franco-fascistene.
Da krigen kom til Norge var Knudsen vervet i marinen, og befant seg ombord i KNM «Torgenskiold» i Horten.[2]
I 1941 jobbet han som bas på brygga på Sørenga i Oslo, og kom i politiets søkelys etter at arbeidsgjengen hans hadde forsøkt å sabotere et tysk fryseskip. Senere hadde han kontakt med den militære organisasjonen NKP prøvde å etablere, Nasjonalgarden.
Hans virke som sabotør skjøt imidlertid først fart høsten 1942, da han fikk kontakt med Osvald-gruppen og deltok på sabotasjekurs i Rukkedalen. I 1942 - 1943 ble han sentral i gruppens aktivitet på Østlandet. I en periode fungerte han som nestleder. Han organiserte sprengning av jernbaner, broer og likvidasjoner. I det illegale arbeidet gikk han under dekknavnene «Andersen», «Charles», «Karl» og «Helga».[3]
Da Osvald-gruppen en periode hadde ansvar for vaktmannskapene i NKPs krigshovedkvarter i Hemsedal inngikk Knudsen i vaktstyrken. Knudsen drev også instruksjon for Milorg og den såkalte Politigruppen.
I mars 1944 ble det brudd mellom NKP og Osvald-gruppen. Da sluttet NKP å støtte sabotasjeorganisasjonen økonomisk. Etter dette gjennomførte gruppen bankran for å finansiere motstandskampen.
To ganger var Knudsen kurer for Asbjørn Sunde og besøkte Stockholm. I juni 1944 kom han tilbake fra den siste turen med ordre fra Sovjet, der Sunde fikk beskjed om å oppløse motstandsorganisasjonen og la mannskapene slutte seg til de norske politistyrkene i Sverige.
Etter krigen var Knudsen blant dem som fikk merke den kalde krigen på kroppen. Kommunistene og sabotørene fra Osvald-gruppen ble i datidens politiske klima levnet liten ære. De ble isteden overvåket av både POT og militære etterretningsorganisasjoner. Knudsen jobbet på Oslo havnelager, og opplevde i mange år å bli svartelistet. De siste årene før han ble pensjonist var han ansatt på Ringnes bryggeri som arbeidsformann.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gunnar Arnfelt Knudsen, (04.desember 1912 - 16.juli 2002).», besøkt 12. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Side 260. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
- ^ Side 241. Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Spartacus (2011)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog i Aftenposten 22. juli 2002, signert Lars Borgersrud.