Guildford Four

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Guildford Four var en gruppe på fire personer – Paul Hill, Gerry Conlon, Patrick (Paddy) Armstrong og Carole Richardson – som ble feilaktig dømt etter at Det provisoriske IRA sprengte en bombe i byen Guildford i England i oktober 1975. Bomben drepte fem og skadet mer enn hundre mennesker. De fire satt fengslet i over 15 år.

Det fantes aldri bevis for at de fire hadde vært involvert i IRA, og de passet ikke profilen for terrorister i forhold til sin livsstil. Armstrong og Richardson bodde i et okkupert hus, og hadde vært noe involvert i narkotika og småkriminalitet.

Flere andre medlemmer av Gerry Conlons familie, blant annet hans far Giuseppe, hans tante og hans 14 og 16 år gamle søskenbarn, ble også fengslet for forbrytelser relatert til bombingen. Giuseppe Conlon døde i fengsel.

Under rettssaken i Guildford hevdet de at de hadde blitt torturert av politiet inntil de signerte tilståelser. De ble allikevel dømt for mord, og fikk livsstidsstraffen som er obligatorisk for denne forbrytelsen i England. Dommeren uttrykte misnøye med at de ikke hadde blitt tiltalt for høyforræderi, som fortsatt kunne straffes med døden.

De fire anket under seksjon 17 i straffesaksankeloven av 1968, en lov som senere har blitt erstattet av en ny. Anken lyktes ikke. I 1987 sendte Innenriksdepartementet ut et memorandum hvor de skrev at det var lite sannsynlig at de fire var terrorister, men at det ikke fantes nok beviser for en ankesak.

I 1989 fant en detektiv som så gjennom saksaktene maskinskrevne notater fra Armstrongs politiavhør, som hadde blitt kraftig redigert. Noe var slettet og noe var lagt til, og rekkefølgen var endret. Disse notatene stemte med håndskrevne og maskinskrevne notater som ble lagt frem i retten, noe som antydet at det som ble lagt frem hadde blitt produsert etter redigeringen og ikke under og rett etter intervjuene slik politiet hadde sagt.

En ankesak ble dermed berammet i 1989. Overhodet for appelldomstolen, Lord Chief Justice, sa at politiet enten hadde

  • fullstendig fabrikkert de maskinskrevne notatene, endret dem for å gjøre dem mer effektive i rette, og så laget håndskrevne notater for å få det til å fremstå som avhørsnotater, eller
  • startet med ekte håndskrevne avhørsnotater, maskinskrevet dem, endret dem, og så laget nye håndskrevne notater.

Uansett hadde politiet løyet, og konklusjonen var at man da ikke kunne stole på noe av bevisene, og de fire ble frikjent. Dommer mot andre familiemedlemmer ble samtidig forkastet.

Paul Hill ble sittende i fengsel inntil 1994. Da ble en annen dom mot ham, for å ha myrdet en britisk soldat i Nord-Irland, også forkastet.

Gerry Conlons selvbiografi Proved Innocent ble i 1993 filmatisert som I fars navn, med Daniel Day-Lewis, Emma Thompson og Pete Postlethwaite i hovedrollene. Filmen vant både Oscar- og BAFTA-priser.

Den 9. februar 2005 gav den britiske statsministeren Tony Blair en offentlig beklagelse til familiene til elleve personer som ble dømt i denne saken og i forbindelse med en bombe i Woolwich.