Gudinnen (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gudinnen
orig. The Goddess
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 24. juni 1958 (1958-06-24) (USA)
Prod.landUSA
Lengde105 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJohn Cromwell
ProdusentMilton Perlman
ManusforfatterPaddy Chayefsky
MusikkVirgil Thomson
SjeffotografArthur J. Ornitz
KlippCarl Lerner
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapColumbia Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Gudinnen (originaltittel: The Goddess) er en amerikansk dramafilm fra 1958, regissert av John Cromwell og produsert av Columbia Pictures. I hovedrollene spiller Kim Stanley og Lloyd Bridges. Filmen handler om en kvinne som oppnår drømmen om å bli filmstjerne, men som likevel ikke finner noen lykke grunnet sin selvdestruktive oppførsel. Det er antatt at historien er løst basert på livet til Marilyn Monroe. Manus er skrevet av Paddy Chayefsky.

Filmen ble ingen kommersiell suksess, men ble likevel inkludert på listen National Board of Review: Ti beste filmer, samt nominert til Oscar for beste originalmanus.

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt enke reiser Laureen Faulkner hjem til sin bror George og svigerinne Alice Marie i Maryland, sammen med datteren Emily Ann. Laureen har ikke sett dem på flere år og avslører at hun aldri ønsket å bli mor og at hun opplever det som en byrde. Hun ønsker derfor at George og Alice Marie skal overta ansvaret for datteren. Det strengt religiøse ekteparet blir forferdet over det hun sier, og overbeviser henne i stedet til å skaffe seg en jobb og bli boende hos dem. Emily Ann vokser opp som et uønsket og ensomt barn. Det at Laureen etterhvert også blir religiøs, gjør henne ikke noe mer omsorgsfull.

Som tenåring blir Emily Ann promiskuøs, ettersom hun anser dette som den eneste muligheten til å få positiv oppmerksomhet på. Hun dagdrømmer om å bli filmstjerne. En kveld hun og en venninne er ute med en gruppe soldater kommer de over en døddrukken soldat som ligger på fortauet. De andre gjenkjenner ham som John Tower, sønnen til en filmsjerne, noe som pirrer interessen til Emily Ann. Etter at de andre har fulgt John tilbake til rommet hans, tilbyr Emily Ann seg å passe på ham til han våkner. Utpå morgenkvisten våkner John og betror seg til Emily Ann at han ikke har hatt kontakt med faren på årevis, og at han er svært ensom, selvdestruktiv og suicidal. De to innleder et forhold, selv om John har problemer med å binde seg. Emily Ann overtaler ham til slutt til å gifte seg med henne, men allerede på bryllupsdagen begynner John å trekke seg unnå. De får en datter, men Emily Ann opplever dette som en byrde, akkurat som hennes mor hadde gjort. Hun ender opp med å forlate mann og barn til fordel for Hollywood.

Emily Ann endrer navn til Rita Shaw. Hun sikrer seg småroller i noen filmer, men sliter med å få det store gjennombruddet. Hun aner en mulighet da idrettsstjernen Dutch Seymour viser interesse for henne, og aksepterer frieriet hans. Dutch har nylig lagt boksekarrieren på hyllen, og sliter med å finne meningen med livet. Han ønsker ta med seg Rita hjem til St. Louis og hjelpe til med familiebedriften. Hun er først svært positiv til dette, men ombestemmer seg brått ettersom hun ønsker å satse på karrieren. Ekteskapet mellom Rita og Dutch er kjølig, og de er begge ulykkelige. Rita slukker sorgene sine med et stadig økende inntak av alkohol. Hun blir introdusert for R. M. Lucas, en av lederne for et filmselskap, som tilbyr henne en kontrakt. Han inviterer henne hjem til seg samme kveld for å diskutere vilkårene. Rita aksepterer invitasjonen. Flere år senere er Rita blitt en filmstjerne. Hun er imidlertid fortsatt like ensom. Etter at ekteskapet med Dutch tok slutt har hun hverken noen ektemann eller venner i livet sitt. Hennes mor bestemmer seg for å besøke henne etter å ha hørt at Rita fikk et nervøst sammenbrudd på filmsettet og måtte legges inn på psykiatrisk sykehus. Laureen mener at religion er redningen for datteren, og Rita er først svært positiv til dette. Da moren noen måneder senere må reise hjem igjen blir imidlertid Rita så rasende at hun både forbanner moren og avskriver seg religionen.

Noen år senere reiser Rita tilbake til hjembyen for å delta i morens begravelse. Helsen hennes er nå så dårlig at hun ikke kommer seg gjennom dagen uten alkohol og beroligende medisiner. Hennes sekretær, frøken Hayward, må hjelpe henne med å kontrollere inntaket av medisiner, ettersom hun selv er altfor ustabil. I morenes begravelse dukker John overraskende opp, sammen med deres felles datter. Rita hilser såvidt på ham, men ignorerer datteren. Senere på dagen møter han opp i barndomshjemmet hennes og overtaler frøken Hayward til å få snakke med henne. Rita ligger i sengen og hviler, og får en beroligende pille av frøken Hayward før John får komme inn. Hun greier også å gjemme unna et glass sovemedisin som hun vil ta etter at han har gått. John forteller Rita at datteren deres har gitt ham en grunn til å leve, og ønsker at de to skal bli kjent med hverandre. Rita blir så opprørt at frøken Hayward må be John om å gå. Hun forsikrer han om at hun skal ta vare på Rita. Frøken Hayward får Rita til å roe seg ned igjen, og tar fra henne sovemedisinen som hun hadde gjemt unna.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Manuset er skrevet av Paddy Chayefsky og har klare likheter med livshistorien til Marilyn Monroe.[2] Det er blitt spekulert i om Chayefsky ville hevne seg på Monroe etter at hun trakk seg fra forhandlingene om å kjøpe filmrettighetene til Broadway-teaterstykket Middle of the Night, som hun også skulle spille den kvinnelige hovedrollen i.[3] Filmen ble utgitt noen år senere, som Bitter lykke (1959), med Kim Novak i denne rollen.

Til tross for de påfallende mange likhetene mellom hovedpersonen i Gudinnen og Monroe, nektet Chayefsky for at han hadde latt seg inspirere av henne.[4] Alle de øvrige involverte i produksjonen hevdet det samme.[5] Hovedrolleinnehaver Kim Stanley, som hadde sin spillefilmdebut med Gudinnen, mente at rollefiguren hennes kunne minne mer om en som Jayne Mansfield.[6] Andre har spekulert i om Ava Gardner eller Judy Garland kan ha vært inspirasjonen bak filmen.[7] Det ryktes at Monroe på et tidspunkt vurderte å spille hovedrollen i Gudinnen, men ble overtalt av sin ektemann Arthur Miller til å la være.[3] Miller skal også ha rådet henne til å saksøke Chayefsky.[8] Søsteren til Miller, og Monroes daværende svigerinne, Joan Copeland, spilte en rolle i filmen.

Utendørsscenene som skal foregå i byen der rollefiguren Emily Ann Faulkner vokser opp ble spilt inn i Ellicott City i Maryland.[9] Andre utendørsscener ble spilt inn i Hollywood. Enkelte scener ble også spilt inn på Beverly Hills Hotel i Beverly Hills og Fox Village Theater i Westwood i Los Angeles. De innvendige scenene ble spilt inn på Gold Medal Studios i The Bronx i New York.[10]

Det oppstod en konflikt mellom Chayefsky og regissør John Cromwell under produksjonen av filmen, ettersom Chayefsky insisterte på å redigere filmen selv.[6] Stanley mente at Chayefskys redigering førte til en alfor dyster film, og har kalt den den hun liker minst av alt hun har jobbet med.[6]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble ingen kommersiell suksess.[6] The Hollywood Reporter lot seg ikke imponere og skrev at filmen «var nedstemt og med lite underholdningsverdi», samt «artistisk sett anstrengt, kunstig og pretensiøs».[11] Bosley Crowther i The New York Times mente på sin side at filmen var «vakkert regissert» og full av følelser, samt at skuespillerne var «fantastiske».[12]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1958 National Board of Review Ti beste filmer Vant
1959 Oscar Beste originalmanus Paddy Chayefsky Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «THE GODDESS (A)». British Board of Film Classification. 16. mai 1958. 
  2. ^ Riese, Randall; Hitchens, Neal (1988). The Unabridged Marilyn: Her Life from A to Z. Congdon & Weed, Inc. s. 179. ISBN 978-0517650752. 
  3. ^ a b Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 107. ISBN 978-0879517182. 
  4. ^ Vito, De John; Tropea, Frank (2006). The Immortal Marilyn: The Depiction of an Icon. Scarecrow Press. s. 88. ISBN 978-0810858664. 
  5. ^ Wise, Marsha Wight (2006). Ellicott City. Arcadia Publishing. s. 105. ISBN 978-0738542492. 
  6. ^ a b c d Brottman, Mikita; Sterritt, David. «Articles for The Goddess (1958)». Turner Classic Movies. 
  7. ^ Klinowski, Jacek; Garbicz, Adam (2012). Feature Cinema in the 20th Century: A Comprehensive Guide. Volume Two: 1951-1963: A Comprehensive Guide. Planet RGB Limited. 
  8. ^ Harding, Les (2012). They Knew Marilyn Monroe: Famous Persons in the Life of the Hollywood Icon. McFarland. s. 34. ISBN 978-0786466375. 
  9. ^ Wise, Marsha Wight (2006). Ellicott City. Arcadia Publishing. s. 104. ISBN 978-0738542492. 
  10. ^ «Notes for The Goddess (1958)». Turner Classic Movies. 
  11. ^ Riese, Randall; Hitchens, Neal (1988). The Unabridged Marilyn: Her Life from A to Z. Congdon & Weed, Inc. s. 180. ISBN 978-0517650752. 
  12. ^ Crowther, Bosley (25. juni 1958). «Screen: Chayefsky's 'The Goddess'; Strong Drama Seen at 55th St. Playhouse». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Gudinnen på Internet Movie Database Rediger på Wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gudinnen_(film)&oldid=21674141»