Gubeikou

Gubeikou (forenklet kinesisk: 古北口, pinyin: Gǔběikǒu, «Gamle nordpasset») er en viktig passfestning på Den kinesiske mur fra Ming-dynastiet. Den ligger sørøst i storkommunen av samme navn ved østbredden av elven Chao He ved foten av Yanfjellene nordøst i fylket Miyun i byprovinsen Beijing, ca 135 km fra Beijings bykjerne. Den var en viktig gjennomgangsstasjon fra Beijing mot nord, og hadde en betydning som kunne måle seg med grensebefestningene Shanhaiguan og Juyongguan.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første byggearbeider på en grensemur i området Gubeikou går tilbake til De stridende rikers tid (475 til 221 f.Kr.) zurück. Ved midten av 500-tallet ble det bygd en mur av Det nordlige Qi som strakte seg fra Juyongguan via Gubeikou til Shanhaiguan. Den ble styrket under Jin-dynastiet med festningen «Jernporten» (铁门, Tiěmén).

Under Han-dynastiet var hensikten med festningen på stedet å ha soldater som raskt kunne gripe inn mot xiongnuiske angripere. Ming-keiseren Zhu Yuanzhang bygde på samme sted den nåværende befestningen i 1378 under ledelse av general Xu Da, og samtidig bygde man grensepassfestningene Juyongguan og Xifengkou. Under Qi Jiguang på 1500-tallet ble festningene styrket og troppenærværet ytterligere øket.^[1]

Strategisk betydning[rediger | rediger kilde]

Gubeikou ble anlagt på et trangt punkt der man kun kunne passere gjennom fjellpasset retning Chengde til fots. Elven Chao He trenger her gjennom fjellene og flyter vest for passet ved foten av det bratte fjellet Wohu Shan. I øst kneiser fjellet Panlong Shan.

Mange slag er blitt utkjempet på stedet. Særlig viktige var slagene i 1122 (da Jin-dynastiet angrep Song-dynastiet) og 1550 (et stort mongolsk angrep). Under Qing-dynastiet var ikke lenger muren av militær betydning, og Gubeikou hadde ikke lenger noen strategisk verdi. Først i 1930-årene så området kamphandlinger igjen. Da erobret japanerne passet, men de kinesiske forsvarerne påførte dem svært store tap.^[2] Man kan fremdeles se mange kulehull etter disse kampene.