Grigorij Petrov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grigorij Petrov

Grigorij Spiridinovitsj Petrov (russisk: Григорий Спиридонович Петров, født 7. februar (g.s.: 26. januar) 1866 i Jamburg, død 18. juni 1925 i Paris) var en russisk ortodoks prest og forfatter. Han skrev bøker, brosjyrer og artikler som gikk inn for kristen sosialisme.

Petrov, som var bondesønn, studerte ved det åndelige seminar i Sankt Petersburg og ble i 1893 religionslærer ved artilleriskolen Mikhajlovska i byen. Sitt litterære virke begynte han i 1898 med Evangelie kak osnova zjizni (Evangeliet som livets grunnlag), som ble utgitt i mange opplag. Blant hans mange øvrige religiøse og etiske skrifter på kristelig grunn for den russiske folkeopplysningen kan nevnes I Kristi fotspor, Avholdets apostler, den religiøse kulturskildringen Zatejnik (Opptogsmakeren, andre opplag 1904) med interiører fra seminaristlivet samt en samling folkepedagogiske studier Sjkola i zjizn (Skolen og livet, 11. opplag 1903).

Årene 1900–01 redigerte Petrov det avholdsvennlige tidsskriftet «Drug trezvosti». Hans etiske oppfatning, som ble utviklet gjennom utenlandsreiser og selvstudium, har atskillige berøringspunkter med Lev Tolstojs, men er mindre ensidig og tar mer hensyn til de praktiske forhold i livet.

Også som predikant fikk Petrov et stort ry. På grunn av sin religiøse frimodighet ble han i 1903 avskjediget fra sin lærerstilling og han virket en tid som prest i Sankt Petersburgs nordlige forstad Novaja Derevnja. I 1906 ble han redaktør for den liberale avisen «Pravda bozjija» i Moskva, som imidlertid allerede etter et halvt år ble forbudt av myndighetene.

I 1907 ble han innvalgt i Statsdumaen for Kadettpartiet.

Petrov hilste februarrevolusjonen i 1917 velkommen, men var negativ til bolsjevikenes maktovertakelse ved oktoberrevolusjonen.

I 1920 utvandret han og bodde i Bulgaria og Serbia. Han døde i Paris og ble begravd i München.

Litteratur[rediger | rediger kilde]