Graagaas (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Graagaas
orig. Wild Geese
Wild Geese.jpg
Forfatter(e)Martha Ostenso
SpråkEngelsk
SjangerHistorisk roman, naturalismen
Utgitt1925
ForlagDodd, Mead & Co, McClelland & Stewart
ISBN 978-0-7710-9394-4

Graagaas er en roman fra 1925 av Martha Ostenso med originaltittelen «Wild Geese». Den bygde på forfatterens egne opplevelser som ung lærer blant nybyggerne i Manitoba, Canada.[1]

Romanen ble oversatt til norsk samme år som utgivelsen i USA. Ostenso vant med romanen en debutpris på 13 500 dollar, i konkurranse med 1389 andre skribenter. Prisen ble utdelt av tidsskriftet The Pictorial Review, filmselskapet Famous Players-Lasky Corporation og forlagshuset Dodd, Mead & Co. Romanen ble en stor salgssuksess og oversatt til en rekke språk. Den ble filmet som stumfilm i USA i 1927 og som spillefilm i Østerrike i 1961. En TV-serie over romanen ble laget i Canada i 2001.

Tittel[rediger | rediger kilde]

Romanens tittel var opprinnelig «Wild Goose», men ble endret til «Passionate Flight» før banketten for utdeling av debutantprisen. Det hadde oppstått en tvist om den første tittelen fordi Gouvernor Morris hadde brukt tittelen «The Wild Goose» for sin roman, publisert av Hearsts magazine fra september 1918 til august 1919 og filmatisert i 1921. Både forlaget, Pictorial Review og forfatteren ønsket «Wild Goose», men filmselskapet Famous Players stanset dette. Til slutt ble tittelen «Wild Geese» godtatt av alle.[2]

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Det er uklart i hvilken grad Durkin hadde innflytelse på Ostensos debutbok. En for sterk medvirkning fra Durkins side ville medført at Ostenso ikke kunne fått debutantprisen. Barney Ostenso ga i et intervju med David Arnason uttrykk for at Ostenso hadde skrevet det første utkastet og at Durkin deretter omredigerte manuskriptet.[3] Ifølge Athabaska University, Alberta i Canada, er (per 2021) den gjengse oppfatning blant kritikere at Ostensos debutbok var et selvstendig arbeid. Etter 1925 ble Martha Ostenso et pseudonym for de to forfatternes anstrengelser. Tre tiår senere underskrev begge et dokument om opphavsrettigheter, som forutsatte at Durkin hadde hatt en deltatt i utformingen av denne romanen, så vel som alt det hun senere hadde produsert.[4][5][6][7][8][9]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til et islandsk nybyggersamfunn. Fortellingen dekker hendelsene en eneste sommer; den tiden som går mellom villgjessenes ankomst og retur, er det som gir romanen dens tittel.

Den unge kvinnelige læreren Lind Archer er forfatterens stemme. Hun kommer til Gare-gården for å bo, mens hun underviser i skolen like ved. Lind ser maktkampen mellom bonden Caleb Gare og hans datter Judith, som lengter bort fra slitet på gården. Den tyranniske Caleb bruker utpressing og straff for å få det han ønsker. Da Mark Jordan, hans kones sønn fra et tidligere forhold, kommer til gården og innleder et forhold til Lind, mister Caleb motvillig sin makt over familien. Han mister også kontrollen over gården, da hans kjære linåker brenner. I forsøket på å lage en branngate, drukner Caleb i en myr.[1]

Theodor Caspari anmeldte romanen i Aftenposten i 1925, og oppsummerte Caleb Gares skjebne slik:

«Gjerne vilde læseren i dette slutningskapitel, hvor jordtilbederen Caleb slukes av jorden, sin egen avgud, se liksom et forsonende moment ved hans liv; men med beste vilje kan han det ikke. Det er jo ikke naturens skjønhet, men ene og alene de penger, jorden kaster av sig, han elsker. Han er og blir jordens lutende træl, ikke dens høireiste herre.»[10]

Roller i boken[rediger | rediger kilde]

Gare-familien[rediger | rediger kilde]

Russel Simpson, kjent fra Vredens druer, spilte Caleb Gare i stumfilmen fra 1927.

Caleb er farmens eier og en av de mest velstående farmere i området. Hans mest lønnsomme åker er linåkeren. Theodor Caspari skriver i sin anmeldelse i Aftenposten i 1925 blant annet at:

«Farmeren Caleb Gare pisker med slavedriverens brutalitet, men alltid med mild og bløt stemme og gudelige talemaater, sin egen familie med skorpioner. Alle – konen som de voksne barnene – er umelende lastedyr i den havesyke mands tjeneste.»[10]

Amelia er Calebs hustru. Hun har et barn utenfor ekteskap med den avdøde Del Jordan. Caleb utnytter dette, og truer både Amelia og barna hennes til lydighet, med at han vil røpe hennes hemmelighet. Theodor Caspari fant ikke denne rollefiguren helt troverdig:

«Forfatterinden har ikke nettop skildret disse upolerte nybyggerne som saa strengt moralske, at Amelia nødvendigvis skulde foretrække jernhårdt strafarbeide paa livstid – paa Calebs farm – fremfor at faa sit feiltrin publisert.»[10]

Judith er en hovedfigur i boken. Hun er en ung voksen og kjæreste med Sven Sandbo. Theodor Caspari skriver om rollefiguren at

«I skildringen av Judith, dette ubendig vilde, men vidunderlig friske og tiltrækkende naturbarn, legger forfatterinden et stort mesterskab for dagen.»[10]

Martin er en av Calebs sønner.

Ellen er Martins tvillingsøster.

Charlie er Calebs favorittsønn.

Andre viktige roller[rediger | rediger kilde]

Anita Stewart spilte Lind Archer i stumfilmen fra 1927.

Lind Archer er lærer fra byen og bor hos familien Gare. Hun er kjæreste med Mark Jordan.

Mark Jordan er sønn av Amelia Gare og Del Jordan, men kjenner ikke sine egne foreldre.

Sven Sandbo er den norske kjæresten til Judith Gare.

Mindre roller[rediger | rediger kilde]

Thorvald Thorvaldson

Fusi Aronson bodde sør for Gare-familien, og solgte landet med myra til Caleb.

Bjarnasson-familien

Skuli Erickson

Malcolm har skotske aner og forfedre blant cree-indianerne, og er forelsket i Ellen Gare. Han har tidligere arbeidet på Gare-farmen

Anton Klovacz, ungarer, eier en farm som han overlater til Mark, mens han oppsøker en doktor for å undersøke sin egen underernæring.

Del Jordan var Amelia Gares' tidligere kjæreste. Han ble stanget i hjel av en okse.

Filmer og TV-serier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sirene. Oslo: Sirene. 1981. s. 35. 
  2. ^ Naglestad Buckley, Joan (1976). «Chapter One. Life: From the fjords to the prairies.». Martha Ostenso: A critical study of her novels. Iowa: Graduate College, The University of Iowa, tilgjengelig hos Norwegian-American Historical Association, St. Olaf College Northfield, Minnesota. s. 12. 
  3. ^ Stan Atherton 1990, s. 14
  4. ^ Atherton, Stan. «Note 10». Martha Ostenso and Her Works. s. 5, 35. «...whereas, all of the literary works of Martha Ostenso commencing with the publication of 'Wild Geese' in 1925 ere the results of the combined efforts of Douglas Leader Durkin and Martha Ostenso» 
  5. ^ «Martha Ostenso». Canadian Writers, Athabasca University (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  6. ^ Hammill, Faye. «Martha Ostenso, Literary History, and the Scandinavian Diaspora». Canadian Literature (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 
  7. ^ Donna Coates (16. desember 2013). «Martha Ostenso | The Canadian Encyclopedia». www.thecanadianencyclopedia.ca. Besøkt 11. april 2020. 
  8. ^ «Minnesota Author Biographies Project: Martha Ostenso». web.archive.org. 26. oktober 2009. Besøkt 11. april 2020. 
  9. ^ Peter E. Rider (1974). «The Magpie A Novel of Post-War Disillusionment 1923 · Heritage. Introduction.». OverDrive. University of Toronto Press. Besøkt 23. april 2020. «Alhough Durkin taught extention classes at Columbia, the pair lacked a sufficient source of income. They did, however, have compatible talents. Flamboyant, vibrant, and imaginative, Martha had a creative literary ability wich was to become the source of many fine novels. Douglas, on the other hand, hade the technical skills and experience to give her ideas shape and strength. She had brought with her an outline of a novel, and they immediately set to work to complete it. (...) The product of their efforts, Wild Geese, received immediate acclaim. Not so Douglas Durkin. Since he had already published, the novel was entered under Martha Osteno's name alone. (...) The proportion that each contributed to the novels is hard do distiguish, but both their talents were undobutedly an integral part of the final products.» 
  10. ^ a b c d Aftenposten nr 576 side 6, aftennummeret, lørdag 14. november 1925.
  11. ^ «Wild Geese». Besøkt 21. april 2020. 
  12. ^ «Ruf der Wildgänse». Besøkt 21. april 2020. 
  13. ^ «Zweitausendeins. Filmlexikon FILME von A-Z - Ruf der Wildgänse». www.zweitausendeins.de. Besøkt 22. april 2020. 
  14. ^ «After the Harvest». Besøkt 13. april 2020. 
  15. ^ a b «After the Harvest | Sarrazin Couture Entertainment» (engelsk). Besøkt 13. april 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stan Atherton (1990). Martha Ostenso and Her Works. ECW PRESS. ISBN 1-55022-053-5.