Gogugyang av Goguryeo

Koreas monarker; Goguryeo
	Kong Chumo 37f.Kr.-19 f.Kr.; Kong Yuri 19 f.Kr.-18; Kong Daemusin 18-44; Kong Minjung 44-48; Kong Mobon 48-53; Taejo den store 53-146; Kong Chadae 146-165; Kong Sindae 165-179; Kong Gogukcheon 179-197; Kong Sansang 197-227; Kong Dongcheon 227-248; Kong Jungcheon 248-270; Kong Seocheon 270-292; Kong Bongsang 292-300; Kong Micheon 300-331; Kong Gogug-won 331-371; Kong Sosurim 371-384; Kong Gogug-yang 384-391; Kong Gwanggaeto 391-413; Kong Jangsu 413-490; Kong Munja 491-519; Kong Anjang 519-531; Kong An-won 531-545; Kong Yang-won 545-559; Kong Pyeong-won 559-590; Kong Yeong-yang 590-618; Kong Yeong-nyu 618-642; Kong Bojang 642-668;

Gogugyang av Goguryeo; Hangul: 고국양왕 (f.:고이련, 이속, 어지지); Hanja: 故國壤王 (f.: 高伊連, 伊速, 於只支); RR: Gogugyang-wang (f.: Go I-ryeon, Isok, Eojiji) ; MR: Kogugyang-wang (f.: Ko Iryŏn, Isok, Ŏjiji) Konge av Goguryeo
Født	?
Død	391
Far	Gogugwon
Søsken	Sosurim
Barn	Gwanggaeto den store
Nasjonalitet	Goguryeo
Regjeringstid	384 - 391

Gogugyang av Goguryeo (født ?, død 391^[1] ) var 18. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo. Under Gogugyang begynte maktbalansen mellom de tre kongedømmene i Korea å endres, ettersom Goguryeo begynte å angripe Baekje og allierte seg med Silla.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av landets 16. konge, Gogugwon, som ble drept av prins og kommende konge i Baekje, Geungusu. Gogugyang var yngere bror av den 17. kongen, Sosurim, og far til den 19. kongen, Gwanggaeto den store.

Gogugyang ble konge fordi Sosurim ikke etterlot seg mannlige arvinger.

Kongetid[rediger | rediger kilde]

I det andre året som konge sendte Gogukyang 40 000 soldater for å angripe staten Yan på Liaodonghalvøya. Goguryeos hær erobret Liaodong og Xuantu og tok over 10 000 fanger.

I 386 ble prins Go Dam-deok, den senere Gwanggaeto den store, utnevnt til tronarving.

Goguryeo angrep det koreanske kongedømmet Baekje lenger sør på Koreahalvøya i 386, 389 og 390. Våren 391 signerte Goguryeo en fredsavtale med kong Naemul av Silla, som lå sørøst på halvøya. I bytte fikk en Naemuls nevø, Kim Sil-seong som gissel.

Død og arv[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte statens innføring av konfucianismen og buddhismen som statlige religioner, satte opp et nasjonalt tempel og bygde opp et gammelt hellig sted.