Godhetsposering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Godhetsposering, også foreslått kalt dydsframvisning, dygdsignalisering, eller prektighetsframvisning, (fra engelsk virtue signalling) er ytringer eller handlinger som er ment å fremstå som moralsk høyverdige for andre. Uttrykket benyttes oftest nedsettende for å kritisere holdninger og oppførsel som noen oppfatter som tom og overfladisk støtte til populære politiske saker og som de mener fremsettes med minimal oppofrelse eller risiko.[1] «Godhetsposører» beskyldes for å være mer opptatt av å vise omverdenen at en har de «riktige» holdningene og bruker de «riktige» formuleringene enn av de moralske holdningene i seg selv og de enkelte sakene.[2] Ordet brukes ofte i sammenheng med at meningene kritiseres for å være politisk korrekte.

Overdreven eksponering av egen, ofte selvgod og mer eller mindre skinnhellig «godhet» har vært kjent i uminnelige tider. Likevel har virtue signalling som kritisk betegnelse på fenomenet, oppstått i nyere tid. Det skyldes ikke minst fremveksten av sosiale medier som har gjort det mulig for enkeltmennesker å være mer synlige i samfunnet enn før, og gjort det lettere å vise frem ens egen moralske innstilling og dydige oppførsel til en stor gruppe mennesker.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Politisk korrekthet, meninger og atferd som følger rådende oppfatninger, altså det et flertall eller en maktelite mener er korrekte holdninger, for ikke å provosere eller krenke noen
  • Godhetstyranni, Terje Tvedts betegnelse på en situasjon der godhet er eneste grunnlag for en beslutning og der diskusjonene dermed blir begrensede og unyanserte
  • Hykleri, falsk godhet, dobbeltmoral og skinnhellighet
  • Hovmod, overdreven stolthet eller selvfølelse
  • Snillisme, overdreven hensynsfullhet og ettergivenhet, særlig utvist av sosiale myndigheter
  • Imagebygging, det å bygge opp det inntrykket omverdenen skal ha av en offentlig person eller et kjent produkt
  • Eksibisjonisme, sterkt behov for å få oppmerksomhet fra andre
  • Identitetsmarkør, egenskaper og standpunkter som bestemmer hvem noen er eller fremstår som

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hobbs, Julia. «What Is Virtue Signalling? And Should We Feel Bad About Doing It?». Besøkt 11. juni 2018. 
  2. ^ Carline Tromp. «Trollene som ikke sprakk. Et forsøk på kart og kompass til alt-right». idunn.no (norsk). Besøkt 10. juni 2018.