Cytosol
Cytosol er den intracellulære væsken som omgir cellens strukturer og organeller. Den består av vann, ioner, nukleinsyrer, karbohydrater og proteiner.
Prefikset cyto- kommer av gresk, kytos som betyr «celle». Det danner substantiver som «har med celler å gjøre». I cytosol er det sammensatt med -sol, en sammentrekning av solutio som betyr «løsning».[1][2] Begrepet ble introdusert av professor i biokjemi, Henry A. Lardy i 1965. Han definerte begrepet slik:
that portion of the cell which is found in the supernatant fraction after centrifuging the homogenate at 105,000 x g for 1 hour. It refers specifically to the cytoplasm minus mitochondria and endoplasmic reticulum components.
— Henry A. Lardy, 1965 [3]
Da begrepet ble introdusert siktet det altså til en løsning trukket ut av cellens cytoplasma ved sentrifugering. I eukaryote celler er cytosol en del av cytoplasma.[1] For å unngå å forveksle «cytosol» in vitro med «cytosol» in vivo, anbefalte professor emeritus i biokjemi, James Standish Clegg, å bruke et annet uttrykk som kan oversettes: «vannløselig cytoplasma».[4][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gregers, Tone Fredsvik. «cytosol». Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 26. januar 2024.
- ^ «cyto-». Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 26.01.2024.
- ^ Lardy, Henry A. Chance, Britton; Estabrook, Ronald W.; Williamson, red. «On the direction of pyridine nucleotide oxidation-reduction reactions in gluconeogenesis and lipogenesis». Control of energy metabolism: 245.
- ^ Clegg, James S. (1984). «Properties and metabolism of the aqueous cytoplasm and its boundaries». American journal of physiology. 246 (2). doi:10.1152/ajpregu.1984.246.2.R133.
- ^ Clegg, James S.; Jackson, Susan A.:. «Glycolysis in permeabilized L-929 cells». Biochem. J.: 345–344. PMC 1135227
. «We can currently, at best, only crudely approximate the composition, properties and functions of the in vivo cytosol, which might better be called the 'aqueous cytoplasm' to reduce ambiguity»
