Globulin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Globuliner er en gruppe av proteiner som finnes i plantefrø, og sammen med albumin i blodplasmaet, der de utgjør rundt 40% av proteinmengden. Globuliner klumper seg ved 60°C, denatureres i fellingsreaksjoner, og blir nedbrutt av enzymer, og ved hydrolyse.

Gruppen omfatter en heterogen rekke familier av proteiner, med større molekyler som ikke er løselig i rent vann, men i fortynnete saltløsninger som for eksempel ammoniumsulfat. De har tallrike funksjoner, blant annet som enzymer, som pH-regulator, som energiforråd og har funksjon i hemostase. Immunologisk aktive globuline sørger for naturlig og ervervet immunitet, disse betegnes som immunglobuliner, disse blir dannet i plasmaceller.

Avhengig av bevegeligheten ved elektroforese blir globuliner inndelt i fire grupper:

Globulinene vicilin og legumin, som finnes i plantefrø, kan føre til allergiske reaksjoner dersom det forbinder seg med immunglobulin E hos mennesket.[1]

Begrepet globuliner kan forveksles med globulære proteiner, dette er en overgruppe som inneholder globuliner og albumin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SanchMonge, R.; Lopez-Torrejón, G.; Pascual, C. Y.; Varela, J.; Martin-Esteban, M.; Salcedo, G. (12. november 2004). «Vicilin and convicilin are potential major allergens from pea». Clinical & Experimental Allergy. 34 (11): 1747–1753. doi:10.1111/j.1365-2222.2004.02085.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]