Gjøvik Glassverk
Gjøvik Glassverk var en håndverksbedrift i Gjøvik by med historie tilbake til 1807.
Gjøvigs Glasværk ble etablert i 1807 av Caspar Kauffeldt på gården Hunn i daværende Vardal kommune.
Verket var et av de første privat anlagte glassverkene i Norge etter av privilegiene ble opphevet i 1803. Kauffeldt ønsket i utgangspunktet bygge verket for produksjon av buteljer, men fikk ikke tillatelse til dette. Verket ble derfor bygget for vindusglassproduksjon.
I 1808 ble Kauffeldt en av forpakterne av de priveligerte offentlig eide norske glassverkene. I den forbindelse flyttet han hele produksjonen av hvittglass, krystall og farget glass fra Hurdal Glassverk til sitt eget private glassverk på Gjøvik. Gjøvik ble deretter drevet i tett samarbeid med de offentlig verkene.
I 1818 utløp forpaktningen og den norske stat hadde overtatt eierskapet til glassverkene etter skilsmissen med Danmark ønsket å selge disse. Carsten Anker krevde da arbeidere og utstyr tilbakeført til Hurdal. Dette medførte at driften på Gjøvik ble stanset.
Høsten 1823 begynte Kauffeldt forberedelsene til å gjenoppta driften, og desember 1823 ble det igjen blåst glass på Gjøvik. I 1824 ble de offentlige glassverkene endelig solgt, og Caspar Kauffeldt kom med på eiersiden i interesseselskapet Hurdal-Biri. Produksjonen av hvitglass, krystall og farget glass ble nok en gang flyttet fra Hurdal til Gjøvik.
Konkurransen med importert utenlandsk glass var stadig økende og produksjonen synkende. Verket klarte ikke fornye seg hverken i stil eller produksjonsteknikk. I 1838 ble verket overført fra Caspar Kauffeldt til hans sønn Wexels Hansen Kauffeldt. Verket ble forsøkt solgt eller bortforpaktet i 1842, men til ingen nytte. I 1843 ble verket endelig nedlagt.
Gjøvikglasset representerte empirestilen. Blant et svært bredt produktspekter, er potpurrikrukker blant det flotteste som er laget på Gjøvigs Glasværk. Med sin stramme form og enkle profil kan de stå som eksponent for empirens smaksideal i Norge.
Gjøvik Glassverk hadde et eget glassliperi for gravering av glass. Det ble bygget i 1811 av gravør Joseph Bittner. Fra 1814 ble det bemannet av gravør Johannes Albrecht Becher, barnebarnet til gravøren Johan Albrecht Becher. Johannes forlot verket i 1819, men returnerte i 1826. I oktober 1838 ble den svenske mestergravøren Adolf Fredrik Levin og den svenske fasettsliperen Carl Wilhelm Lundgreen ansatt.
Glassverket som ble by
Rundt verket utviklet det seg et lite lokalsamfunn som la grunnlaget for at Gjøvik ble etablert som by i 1861. Fargen gjøvikblå blir ofte knyttet til produktene fra Gjøvik og er representert i Gjøviks byvåpen, der motivet er en hvit svane på blå bunn.[1]
Gjøvik Glassverk 1994-2015
I 1994 ble etablert en ny glasshytte på Gjøvik med utstyr fra Severin Brørbys glasshytte i Vik i Hole. Den nye hytten produserte reproduksjoner av gammelt Gjøvik-glass i tillegg til noe kunstglass. Bedriften har lokaler i Brennerigata 1-3, ved bredden av Hunnselva i Gjøvik sentrum. Ola Moe overtok som eier i 2014. I dag er det imidlertid ingen aktivitet i lokalene.
-
Glassblåser i arbeid -
En glasspingvin på rulla -
Sliping av stetteglass -
Originale glass fra Gjøvik Glasværk 1807-1843 i foajeen til Gjøvik rådhus -
Smørkanne -
Potpurrikrukke -
Butiljer med rosemaling -
Lommeglass
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Om Gjøvik - Gjøvik kommune». www.gjovik.kommune.no. Besøkt 16. mars 2021. «1807 - Norges første privateide glassverk, Gjøvigs Glasværk, starter produksjon av vindusglass, senere krystall- og hvittglassproduksjon, samt butelje- og apotekerglass. Fra 1825 produseres farget glass. Fargen gjøvikblått er knyttet til produktene fra Gjøvik - mest kjent er potpourrikrukkene. Blåfargen er i dag representert i Gjøvik sitt byvåpen.»