Gjøvikblå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rund ziratkaraffel fra Gjøvik Glasværk

Gjøvikblå ble etablert som et begrep etter at Gjøvik Glassverk i perioden 18101817 økonomisk sett hadde hatt stor fremgang.[1][2] Tyngden i produksjonen ved verket var drikkeglass og karafler av klart eller farget glass. Det ble også fremstilt finere glassarbeider – og fra 1825 spesialiserte verket seg på produkter med den svært særpregede blåfargen som senere ble oppkalt etter byen der glasset med denne fargen ble produsert. Glassverket, som i 1804 ble grunnlagt av Caspar Kauffeldt, har hatt en omskiftende historie. Det ble nedlagt i 1844, men driften er senere gjenopptatt – og Gjøvik glassverk er i dag en levende bedrift med tilhold i Brennerigata 1-3, Gjøvik sentrum.

Blåfargen som glassverket benyttet kom fra koboltgruvene til BlaafarveværketModum.[2]

Glassverksgata i Gjøvik er oppkalt etter den tradisjonsrike bedriften.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om Gjøvik - Gjøvik kommune». www.gjovik.kommune.no. Besøkt 16. mars 2021. «1807 - Norges første privateide glassverk, Gjøvigs Glasværk, starter produksjon av vindusglass, senere krystall- og hvittglassproduksjon, samt butelje- og apotekerglass. Fra 1825 produseres farget glass. Fargen gjøvikblått er knyttet til produktene fra Gjøvik - mest kjent er potpourrikrukkene. Blåfargen er i dag representert i Gjøvik sitt byvåpen.» 
  2. ^ a b «Historien». Gjøvik Glassverk. 19. august 2014. Besøkt 16. mars 2021. «Gjøvikverket er kanskje mest kjent for det blå glasset. Kobolt fra Blaafarveverket på Modum ble blandet i glassmassen og ga en fin dypblå farge. Blåfargen var moderne fordi den passet godt sammen med de mørke treslagene og bronsen som var populære materialer på den tiden.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]