Gisseltakingen i den japanske ambassaden i Peru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Modell utarbeidet for å anskueliggjøre redningsaksjonen

Gisseltakingen og gisselaksjonen i den japanske ambassaden i Peru var en gisseltaking som skjedde i Perus hovedstad Lima og som varte 126 dager fra 17. desember 1996 til 22. april 1997.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Gjerningsmennene var 14 medlemmer fra den venstreekstreme geriljaen Movimiento Revolucionario Túpac Amaru (MRTA), som snek seg inn i ambassaden under en mottakelse, forkledd som kelnere. Angriperne utløste minst én kraftig eksplosjon og to mindre eksplosjoner inne i boligen. Kvinner blant gislene, blant dem den peruanske presidenten Alberto Fujimoris mor og søster, fikk forlate ambassaden etter noen timer.

På det meste var det 500 gisler i ambassaden. Den senere presidenten i Peru Francisco Sagasti ble sluppet fri etter et par dager. Ambassadørene fra [Østerrike, Japan, Brasil, Canada, Cuba, Hellas og Spania var blant gislene.

I løpet av dramaet løslot opprørerne, ved erkebiskop Luis Cipriani av Ayacucho som formidler, av og til grupper av gisler.

Militæraksjonen[rediger | rediger kilde]

Rundt kl. 15.00 den 22. april 1997 stormet ca. 100 bevæpnede peruanske soldater ambassaden. De klarte å overraske gisseltakerne mens de spilte fotball i ambassadens mottakelseshall. De fleste soldatene tok seg inn i ambassaden gjennom en 200 meter lang tunnel, rett etter at de hadde utløst en eksplosjon under ambassadens gulv. Like etter sprengte en annen gruppe kommandosoldater seg inn hoveddøra, og en tredje gruppe stormet ambassaden fra baksiden. Få minutter før kommandosoldatene stormet inn, sendte de militære et budskap til den pensjonerte marineoffiseren Giampietri Rajas, som var blant gislene og hadde klart å beholde personsøkeren sin. På personsøkeren fikk han melding om at sikkerhetsstyrkene ville slå til. Han sørget for å bringe beskjeden videre til de øvrige gislene.

Alle de 14 gisseltakerne ble drept under aksjonen, mens bare ett av de gjenværende 72 gislene mistet livet.

Gisseltakernes krav[rediger | rediger kilde]

Gisseltakernes hensikt var å presse myndighetene til å løslate fengslede medlemmer av Tupac Amaru. Under forhandlingene med geriljaen tilbød president Fujimori gisseltagerne å gå fri dersom de løslot samtlige gisler, men avviste derimot alle krav om å sette fri fengslede geriljamedlemmer. Cubas leder Fidel Castro lovet å ta imot gisseltagerne, men dette tilbudet ble avvist av geriljaen. Ingen fanger ble satt fri som følge av gisseltakingen.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Ifølge flere gisler inne i ambassaden ble flere av gisseltakerne tatt til fange og utsatt for summariske henrettelser da kommandosoldatene hadde vunnet kontrollen inne i ambassaden. Likene av gisseltakerne ble senere undersøkt av flere sakkyndige, deriblant flere som hadde arbeidet for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. De kunne bekrefte at åtte av gisseltakerne var skutt i bakhodet.

I 2002 ble saken tatt opp av offentlige anklagere, men Perus høyesterett fant at saken hørte inn under militære domstoler, og der ble soldatene frikjent. Familiene til gisseltakerne fra MRTA fremmet en klage til den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen IACHR (Inter-American Commission on Human Rights), hvor de anklaget den peruanske staten for brudd på menneskerettighetene. IACHR aksepterte klagemålet og tok saken til behandling.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Peru Petition 136/03 Admissibility». www.cidh.org. Inter-American Commission on Human Rights. 27. februar 2004. Besøkt 20. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]