Giovanni Pietro Bellori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giovanni Pietro Bellori
Carlo Maratta Ritratto di Giovan Pietro Bellori.jpg
Giovanni Pietro Bellori, portrettert av Carlo Maratta
Født15. januar 1613[1][2][3]
Roma[4][3]
Død19. februar 1696[1][2][3] (83 år)
Roma[4][3]
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Medlem av Accademia di San Luca

Giovanni Pietro Bellori (født 15. januar 1613 i Roma, død 19. februar 1696 i Roma, var en italiensk kunsthistoriker og klassisk arkeolog.[5] Giovanni Pietro Bellori var en av de første kunstteoretikere som ikke selv i overveiende utstrekning var kunstner selv.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovanni Pietro Bellori var kan hende nevø av antikvitetssamleren og forfatteren Francesco Angeloni, og bodde fra ung alder av i Angelonis hjem i Romea. Som ung mabb tok han kunstundervisning fra maleren Domenichino.

Virke[rediger | rediger kilde]

I yngre år viet Bellori seg til maleri og grafikk. Han ble medlem av Accademia di San Luca, som var malernes akademi i Roma. Bellori ble kurator for antikviteter for pave Klemens X. I 1671 ble han utnevnt til sekretæt for Accademia di San Luca.

Han ble siden arkeolog og kunstsamler og ansatt av dronning Christina av Sverige, som bodde i Roma, som hennes bibliotekar og kammerforvalter. Bellori lot utgi flere praktverk om det gamle Roma, illustrert med etsninger av Pietro Santi Bartoli. Hans viktigste verk var likevel Vite de' pittori, scultori ed architetti moderni (1672), som omhandlet århundrets kunstnere fra og med brødrene Carracci. Dette verket omhandlet mange kunstnere fra hans egen samtid, som for eksempel Nicolas Poussin, Annibale Carracci, Peter Paul Rubens og Michelangelo Merisi da Caravaggio. Den er forblitt en viktig og rikholdigh kilde for kunsten på 1600-tallet.

I 1693 offentliggjorde han en bok om romerske antikviteter, dom også er blitt et kildeskrift for senere forskere innen arkeologien. Antikvitetssamlingen Bellori etterlot seg havnet seinere i Berlin.

Bellori forfektet en klassisisme i Carraccis ånd og forkastet Caravaggios naturalisme. Bellori var en av Borrominis skarpeste kritikere.

Bellori står i motsetning til en manieristisk kunstteori, som den kom til uttrykk ved Giovanni Paolo Lomazzo og Federico Zuccaro, som gikk inn for den kunstneriske idé av et guddommelig utspring. Belloris kunstteori fikk en betydelig innflytelse på Johann Joachim Winckelmann og på akedemiet i Frankrike.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Scelta de madaglioni piu rari nella bibliotheca del... principe Gasparo Carpegna. 1672.
  • Le vite de’ pittori, scultori et architetti moderni. Success. al Mascardi, Roma 1672 (Mal:ULBDD); 1728 (Digitalisat der Universitätsbibliothek Heidelberg: Mal:URN); 1821; Anastatica, Roma 1931 (Faksimile).
    • The lives of the modern painters, sculptors, and architects. A new translation and critical edition. Cambridge University Press, Cambridge 2005, ISBN 0-521-78187-6.
  • Veterum illustrium philosophorum poetarum rhetorum et oratorum imagines. Roma 1685 (Digitalisat der Universitätsbibliothek Wien(eBooks on Demand): Teil 1; Teil 2, Teil 3).
  • Veteres arcvs avgvstorvm trivmphis insignes. Roma 1690 (Digitalisat der Universitätsbibliothek Heidelberg).
  • Admiranda Romanorum antiquitatum ac veteris sculpturae vestigia. 1693.
  • Descrizzione delle imagini dipinte da Rafaelle d’Urbino nelle Camere del Palazzo apostolico Vaticano. Komarek, Roma 1695 (Mal:ULBDD).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 121906914
  2. ^ a b RKDartists, 9. okt. 2017, Giovanni Pietro Bellori, 358203
  3. ^ a b c d e f RKD-Nederlands Instituut voor Kunstgeschiedenis, http://explore.rkd.nl/explore/artists/358203
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. jun. 2015
  5. ^ Giovanni Pietro Bellori hos arthistoricum.net

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anna Gramiccia, Federica Piantoni (Hrsg.): L’idea del bello. Viaggio per Roma nel Seicento con Giovan Pietro Bellori. 2 Bände. De Luca, Rom 2000, ISBN 88-8016-352-3 (Ausstellungskatalog, im Palazzo delle Esposizioni, Rom 2000).
  • Giovanni Pietro Bellori: Die Idee des Künstlers. Hg. von Kurt Gerstenberg, Berlin, 1939, 47 S.
  • Janis Bell, Thomas Willette (Hrsg.): Art History in the Age of Bellori. Scholarship and Cultural Politics in Seventeenth-Century Rome. Cambridge University Press, Cambridge 2002, ISBN 0-521-78248-1.
  • Valeska von Rosen: Zwischen Normativität und Deskriptivität, oder: wie sich 'Geschichte' nach Vasari schreiben lässt. Bellori in den 1640er Jahren. In: Fabian Jonietz, Alessandro Nova (Hrsg.): Vasari als Paradigma. Rezeption, Kritik, Perspektiven – The Paradigm of Vasari. Reception, Criticism, Perspectives (= Collana del Kunsthistorisches Institut in Florenz – Max-Planck-Institut. Vol. 20). Tagungsakten, 14.–16. Februar 2014, Florenz, Kunsthistorisches Institut, Max-Planck-Institut. Marsilio, Venedig 2016, ISBN 978-88-317-2661-0, S. 163–182.
  • Svensk uppslagsbok. Malmö 1939.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]